De fleste kjenner vanlig hegg med sin rike blomstring i hvitt mot slutten av mai. Men innen den viltvoksende arten hegg forekommer også i sjeldne tilfeller enkeltindivider med rødlige blomster og mørkt bladverk.
Tekst: Ole Billing Hansen
Prúnus pádus L. ’Colorata’ har røde fargestoffer i blader, kvister, bark og røtter, og blomstene er rosa.
Heggblomstringen er et varsel om begynnende sommer. Når heggen står full av store klaser med hvite, duftende blomster, er det en fryd for både syn og luktesans. Heggen er ett av våre vakreste innslag i kulturlandskapet. Det er derfor ikke så underlig at når det en sjelden gang forekommer hegg med rosa blomster i naturen, vil gartnere, som ofte er opptatt av planter med avvikende egenskaper, forsøke å formere opp plantene og spre dem som hage- og landskapsplanter.
Det var gartnerlærlingen Samuel Bodin i Klevshult, Småland i Sverige som i 1912 fant den opprinnelige morplanten i en steinur. Klonen fikk etter hvert navnet P. pádus ’Colorata’, men den har også gått under navnet P. pádus ’Rosea’. Kultivaren har purpurrøde skudd og mørk kvist. Til og med veden og rotbarken inneholder rødt fargestoff. Bladene er først mørkt purpurrøde med kobberskjær, seinere mørkegrønne med purpur underside og nervatur. Blomsterknoppene er karminrøde, blomstene rosa og fruktene svartrøde. Kultivaren har vært i handelen i Europa siden omkring 1960. Trærne blir opptil 8-10 meter høye med noe åpen og uregelmessig krone.
Hegg trives best på næringsrik jord som holder bra på fuktigheten, og arten tåler godt å vokse i skygge. Men den rødbladete kultivaren får sterkest farge når plantene står soleksponert. Hegg er spesielt verdsatt i Nord-Norge, der utvalget av andre blomstrende treslag ikke er så stort. Arten regnes som vinterherdig til sone 8, det vil si i det aller meste av landet, men ettersom den omtalte kultivaren stammer fra Sør-Sverige, bør den trolig ikke plantes lenger enn til sone 6. Trærne skal være mindre utsatt for angrep av heggspinnmøll enn vanlige, grønnbladete individer av hegg.
