Hule eiker i Europa – verdt å ta vare på

I norske faglitteratur kan vi lese at eika vokser frisk og vital i 300 år, lever i minst 300 år til, mens den gradvis svekkes av råte og kanskje står i ytterligere 300 år som halvdød eller dødt tre. I Sør-Europa finnes imidlertid flere eksemplarer av eik der trærne har passert 1000 år og fremdeles har i behold en harmonisk, fyldig krone og god vitalitet.

bilde-1
Til tross for høy alder har «Steineik med tre bein» fremdeles en harmonisk krone og beundringsverdig helse. Enkelte greiner har tørket ut på grunn av insektangrep.

De siste årene har jeg etablert en spesiell tilknytning til større, gamle trær og har brukt sommerferien til å besøke hule eiker i Spania. For to år siden fikk jeg se bilder av en steineik (Quercus ilex) som ligger i Mendaza, 150 km fra San Sebastian i Baskerland. Jeg ble fascinert av det store hulrommet som har oppstått i marg og kjerneved. For meg var det et magisk og vakkert tre fra første stund.

Et monumentalt tre

Jeg ble overrasket når jeg ble fortalt alderen. Siden denne steineika har et stort hulrom innvendig, er det vanskelig å aldersbestemme treet. Forskjellige studier har estimert treets alder til om lag 1000 år. Det vil si at det er det nest eldste treet i Spania og blant de eldste eksemplarer av steineik i verden. Treet har fått navnet «Encina de las Tres Patas» – «Steineik på tre bein» på norsk. Det store hulrommet har skapt en stamme som sitter festet i bakken på tre punkter. Treet står utsatt til for vindkast, men i sitt lange liv ser det ut til bare å ha vært utsatt for to brekkasjer i krona. Ingen brannskade, vandalisme eller uvettig beskjæring er observert.
Det finnes fremdeles mange gamle steineiker i området i Mendaza kommune. Mange er eldre enn 500 år og er ved svært god helse alderen tatt i betraktning. «Steineik på tre bein» har en stammeomkrets på 7,7 meter, en høyde på 15,5 meter og en kronebredde på 19,2 meter. Om lag 10 km unna finner vi en annen steineik kalt «Eraul». Den er også verdt et besøk.

Hule eiker

bilde-4
Barna blir forklart om det rike livet i gamle og grove eiker. Mange rødlistede insekter, spesielt biller, tovinger og veps lever i trærne.

I Spania forekommer grove, hule eiker spredt både i skog og kulturlandskap. I kulturlandskapet finnes de som frittstående, store eiker eller i hagemark og eikeholt i tilknytning til åpent jordbrukslandskap. Det finnes også hule eiker i bymiljø – slik som i Norge.
Det er eiketrær i kulturlandskap og bymiljø som trenger ekstra oppmerksomhet fra oss. Som de fleste lesere er kjent med, har eiketrær et stort antall arter knyttet til seg. Grov sprekkebark, døde greiner og hulrom med vedmold er levested for mange spesialiserte arter. Mer enn 1000 insektarter er oppgitt å kunne leve i tilknytning til eik. Mange av disse er sjeldne eller rødlistet. Mer enn 100 rødlistede billearter finnes i eiketrær, og halvparten av disse er bare knyttet til hule eiker.

Sikring av hule eiker

Hule eiker i åpen skog og i kulturlandskap bør sikres, i Norge og øvrige Europa. Flere studier indikerer at 80-90 prosent av billene aldri forlater treet hvor de er klekket, og generasjon etter generasjon kan leve i det samme treet. Mange av billene som lever i hule trær, er flygedyktige, men flyr likevel sjelden. Bare av og til drar noen individer ut for å lete opp andre egnede hultrær. Svenske observasjoner har anslått en maksimal avstand på 500 meter for enkelte billearter. Dette gjør at mange insekter er svært sårbare for hogst og utfasing av hule eiker. For å overleve er insekter avhengige av at det er tilstrekkelig antall hule eiker i landskapet og at det dannes nye huleiker før de eldste trærne dør. For at artene knyttet til hule eiker skal overleve på sikt, må vi derfor også sørge for rekruttering – at det vokser fram nye eiker som kan bli gamle i nærheten.

Jose Gonzalez Plaza er agroøkolog og arborist
(publisert i park & anlegg 9/2016)