I norske faglitteratur kan vi lese at eika vokser frisk og vital i 300 år, lever i minst 300 år til, mens den gradvis svekkes av råte og kanskje står i ytterligere 300 år som halvdød eller dødt tre. I Sør-Europa finnes imidlertid flere eksemplarer av eik der trærne har passert 1000 år og fremdeles har i behold en harmonisk, fyldig krone og god vitalitet.

De siste årene har jeg etablert en spesiell tilknytning til større, gamle trær og har brukt sommerferien til å besøke hule eiker i Spania. For to år siden fikk jeg se bilder av en steineik (Quercus ilex) som ligger i Mendaza, 150 km fra San Sebastian i Baskerland. Jeg ble fascinert av det store hulrommet som har oppstått i marg og kjerneved. For meg var det et magisk og vakkert tre fra første stund.
Et monumentalt tre
Hule eiker

I Spania forekommer grove, hule eiker spredt både i skog og kulturlandskap. I kulturlandskapet finnes de som frittstående, store eiker eller i hagemark og eikeholt i tilknytning til åpent jordbrukslandskap. Det finnes også hule eiker i bymiljø – slik som i Norge.
Det er eiketrær i kulturlandskap og bymiljø som trenger ekstra oppmerksomhet fra oss. Som de fleste lesere er kjent med, har eiketrær et stort antall arter knyttet til seg. Grov sprekkebark, døde greiner og hulrom med vedmold er levested for mange spesialiserte arter. Mer enn 1000 insektarter er oppgitt å kunne leve i tilknytning til eik. Mange av disse er sjeldne eller rødlistet. Mer enn 100 rødlistede billearter finnes i eiketrær, og halvparten av disse er bare knyttet til hule eiker.
Sikring av hule eiker
Hule eiker i åpen skog og i kulturlandskap bør sikres, i Norge og øvrige Europa. Flere studier indikerer at 80-90 prosent av billene aldri forlater treet hvor de er klekket, og generasjon etter generasjon kan leve i det samme treet. Mange av billene som lever i hule trær, er flygedyktige, men flyr likevel sjelden. Bare av og til drar noen individer ut for å lete opp andre egnede hultrær. Svenske observasjoner har anslått en maksimal avstand på 500 meter for enkelte billearter. Dette gjør at mange insekter er svært sårbare for hogst og utfasing av hule eiker. For å overleve er insekter avhengige av at det er tilstrekkelig antall hule eiker i landskapet og at det dannes nye huleiker før de eldste trærne dør. For at artene knyttet til hule eiker skal overleve på sikt, må vi derfor også sørge for rekruttering – at det vokser fram nye eiker som kan bli gamle i nærheten.