I 2024-årgangen av park & anlegg presenterer redaksjonen ord og uttrykk som er knyttet til trærs anatomi, fysiologi og miljøbetingelser. I utgave 6/2024 har vi kommet til P, Q og R.
Tekst og foto: Ole Billing Hansen
Rakleplanter er planteslag som har blomsterstandtypen rakle (amentum). Tidligere brukte noen botanikere betegnelsen Amentiferae som et samlebegrep for rakleplanter. Men det blir ikke brukt i dagens klassifisering av planter. Pors, bjørk, or, hassel, agnbøk, eik, bøk, sørbøk, valnøtt, vingenøtt og ekte kastanje er eksempler på planteslekter som har rakler. Hos hassel, eik, bøk, valnøtt og kastanje er det bare hannblomstene som sitter i en rakle. Vi finner rakler i åtte plantefamilier. Fem av disse er representert i norsk flora og grøntanlegg.
En rakle er ifølge definisjonen «en aksliknende, tett blomsterstand med enkjønnete blomster». I en rakle finner vi bare reduserte blomsterdekkblader, og hver blomst sitter innenfor et rakleskjell. Det er typisk vindpollinerte planteslag som har rakler, og blomstene har derfor ingen store kronblader, duft eller nektar som skal lokke til seg insekter. Hannrakler har kort blomstringstid, for så snart pollenet er spredd, visner blomstene, og raklene faller av planten.
Ut ifra definisjonen har ikke arter i slektene Salix (pil, selje og vier) og Populus (osp og poppel) ekte rakler, bare tettsittende blomster i aks eller klaser som kan minne om rakler.
Kilder: snl.no og www.britannica.com
Omtalen av P og Q, henholdsvis plastider og quercetin, kommer på trykk i utgave 6/2024 med utgivelse 8. august.
