Fra grasmark til blomstereng

Blomsterengfeltet ble vist fram på Norsk Blomsterengdag i juni 2022. Foto: Morten Günther, NIBIO

I et prosjekt ved NIBIO Landvik har forskerne Victoria S. Moen, Kristine Sundsdal, Ellen Svalheim, Hans M. Hanslin og Trygve S. Aamlid sett nærmere på konkurransen mellom ulike grasarter og blomstrende urter i langgras-eng og blomstereng fra såing og fire år fram i tid. I en artikkel i park & anlegg 7/2024 presenterer de prosjektet og resultatene de har komet fram til.

Tekst: Ole Billing Hansen

Gjennom prosjektet «Fra grasmark til blomstereng» startet NIBIO Landvik i 2017/18 med innsamling og oppformering av stedegne norske frøpopulasjoner til blomstereng. Parallelt med dette begynte de å utvikle metoder for å erstatte plen og annen monoton grasmark med blomstereng ved såing av regionale norske blomsterfrøblandinger.

En oppsummering av prosjektet gir følgende konklusjoner:

  • Konkurranseforholdet mellom gras og blomstrende urter ble undersøkt i langgras-eng (stor såmengde av gras og uten innsådd blomsterfrøblanding) og blomstereng (såmengde av gras redusert med 75 prosent og med innsådd norsk blomsterfrøblanding) i 2020, 2021 og 2022 etter såing av ulike norske sorter (populasjoner) av engkvein, rødsvingel og sauesvingel, samt grasfrøblandinger mellom dem, på NIBIO Landvik høsten 2018.
  • Rødsvingel og sauesvingel konkurrerte mindre enn engkvein i etableringsfasen og ga rom for mer bar jord i langgras-enga og større etablering av blomstrende urter i blomsterenga.
  • I engkveinrutene var dekningen av gras i forhold til blomstrende urter relativt stabil med økende alder på enga. På ruter med rødsvingel og sauesvingel økte derimot dekningen av gras i forhold til urter andre året etter såing, mens den videre utviklingen av dette forholdet var avhengig av sort eller populasjon.
  • Med få unntak ga uforedlede populasjoner av engkvein og rødsvingel større dekning av blomstrende urter i forhold til gras enn norske rødsvingel- og engkveinsorter utvalgt for stor tørrstoffavling eller gode plenegenskaper.
  • Til tross for liten frømengde av mange av artene ble 14 av 18 innsådde urter påvist i løpet av de tre første årene etter såing av blomsterenga. Rødknapp, blåknapp, gulflatbelg og enghumleblom ble ikke påvist, selv etter tre år. Etablering av disse artene kan sikres ved å plante pluggplanter.
  • Av ikke-sådde markblomster var det konkurransesterke arter som rødkløver, hvitkløver og engsyre som gjorde mest ut av seg.
  • NIBIO tilbyr regionale frøblandinger av naturgras til såing sammen med regionale blomsterfrøblandinger.

Les den fullstendige prosjektomtalen i park & anlegg 6/2024 med utgivelse 8. august.