De fleste arter edelgran har vakkert bar som kan egne seg som pyntegrønt, men mange har purpuredelgran som sin favoritt, også fordi det er et bar med særlig karakteristisk duft av sitrusfrukt. Trærne er imidlertid ikke så produktive som ønskelig, så artens hovedrolle er nok som parktre.
Tekst: Ole Billing Hansen
Purpuredelgran (Ábies amábilis (Loud.) J.Forbes) finnes viltvoksende i nordvestlige områder av Nord-Amerika, fra Alaska til Oregon, i en sone nærmere enn 200 kilometer fra Stillehavet. Fremmedartslista 2018 angir at arten ikke utgjør noen kjent risiko for norsk natur. I naturen kan trærne bli opptil 70 meter høye, men i kultur blir de sjelden høyere enn 35 meter. Krona er kjegleformet med regelmessige greinkranser oppover langs den rette stammen. Trærne beholder greinene nedover stammen når de står fritt.
Stammebarken er som regel grå og glatt, men hos eldre trær er den tykk og furete nederst på stammen. Kvisten er grålig til brungrønn og tett besatt med rustbrune hår. Vinterknoppene er runde og mørkt rødbrune. De er helt dekket av harpiks, slik at knoppskjellene ikke er synlige. Nålene er avrundet eller utrandet, blankt mørkegrønne på oversiden og med brede, hvite spalteåpningsbånd på undersiden. I den øvre delen av krona forekommer også nåler med enkelte rader som har spalteåpninger på oversiden. Nålene dufter som mandarin når de blir knust. På oversiden av kvisten er nålene 2,5-3,5 cm lange, tettsittende, rettet framover og dekker skuddet. Nålene på siden av kvisten er 3-4 cm lange og står ut i nesten rett vinkel.
Konglene er 10-14 cm lange, kjegleformet til ovale og uten synlige dekkskjell, men ofte med mye harpiks. De er mørkt purpurrøde før modning, noe som er opphav til det norske artsnavnet. Kongler finnes bare mot toppen av trærne.
Purpuredelgran har et artsepitet som betyr elskelig eller yndefull. Baret er høyt verdsatt til dekorasjoner, men det er vanskelig å oppnå gode avlinger, og arten blir derfor nokså lite brukt til produksjon av pyntegrønt. I grøntanlegg er den imidlertid interessant med sitt tette, mørkegrønne bar. Purpuredelgran trives best i kyststrøk og bør ikke plantes for langt innover i landet. Arten er fullt herdig til sone 5 og kan plantes på lune steder i kyststrøk til sone 6.
