Ingen andre edelgranarter har så flatt bar som kjempeedelgran. På vegetative deler sitter alle nåler ut til to sider fra kvisten. Trærne blir så store at de bare er aktuelle å plante i de aller største grøntanleggene. Men det er ikke uvanlig å finne arten representert i arboreter og plantesamlinger.
Tekst: Ole Billing Hansen
Kjempeedelgran (Ábies grándis (D.Don) Lindl.) finnes viltvoksende i det nordvestlige Nord-Amerika og blir der et opptil 75 meter høyt tre. I sjeldne tilfeller kan trærne bli 100 meter høye med stammediameter over 2 meter. Krona er kjegleformet hos unge trær og seinere uregelmessig bredt søyleformet. Barken er glatt, gråbrun og med mange harpikskuler hos unge trær, men den blir mer mørkebrun og furete når trærne blir eldre. Greinene vokser i bue, slik at den ytre delen peker oppover. Kvisten er gulgrønn og svakt dunbehåret. Vinterknoppene er ganske små, kule- til eggformete, glinsende fiolettbrune og med glassaktig harpiks.
Nålene er blankt mørkegrønne, 3-6 cm lange og 2 mm brede. De har tydelig midtskille på oversiden, er utrandet og har to hvitgrønne spalteåpningsbånd på undersiden, men sjelden spalteåpninger på oversiden. Nålene sitter vendt ut til to sider fra kvisten og er dermed kamstilte. Konglene er bare 7-10 cm lange, sylindriske og noe avsmalnende i begge ender. De er grønne før modning og uten synlige dekkskjell. Frøene er kantete og om lag 1 cm lange.
Kjempeedelgran har også vært kalt Ábies excélsior Franco. Begge artsepitetene viser til trestørrelsen: Grándis betyr kraftig, mens excélsior betyr høyere. Det er rasktvoksende trær, med opptil én meters årlig høydetilvekst i ungdomsfasen. Her i landet kan trærne bli nær 50 meter høye. Det var medlemmer av ekspedisjonen til David Douglas som var de første europeere til å se de store edelgrantrærne langs Columbia River i 1825. Frø kom til England fem år seinere, og utover på 1800-tallet ble kjempeedelgran plantet som et verdifullt skogstre i Storbritannia. Mot slutten av århundret regnet skottene kjempeedelgran som et av de beste skogstreslagene. Arten egner seg bare der det er virkelig god plass. Den er derfor lite interessant i dagens grøntanlegg, men arten er herdig nok til sone 4-5. Fremmedartslista 2018 konkluderer med at arten har moderat invasjonspotensial og ingen kjent økologisk effekt. I naturen vokser kjempeedelgran i fjell- og åssider med jevn fuktighet. Tilveksten er størst i kjølig kystklima. Kjempeedelgran har vært brukt til å klippe pyntegrønt i Danmark.
