Acer pensylvanicum – trær med flere stammer og stripete bark

Lønneslekta omfatter om lag 150 arter. Noen av disse blir store trær, andre blir busker, men det finnes også mange arter som blir middels store trær, ofte med naturlig evne til å danne flere likeverdige stammer. Til denne gruppen hører arter vi kaller «stripelønn» – med dekorativ vinterbark på greiner og stamme.

Tekst og foto: Ole Billing Hansen

Arten amerikastripelønn (Ácer pensylvánicum L.) kan egne seg som parktre. Navnet stripelønn kommer av de langsgående, hvitaktige stripene som oppstår i barken langs greiner og unge stammer etter hvert som trærne vokser. Kontrasten mellom en gulgrønn til grågrønn stamme og avbrutte, hvite striper danner et interessant mønster, som gir de bladfellende trærne prydverdi også om vinteren. Felles for flere arter i denne gruppen er at de har blader med tre markerte, spisse lapper. Bladene får gul høstfarge. Blomstringen kommer litt etter løvsprett om våren. De gule blomstene sitter i hengende, opptil 15 cm lange klaser. Etter pollinering setter trærne ofte store mengder med slektstypiske vingefrukter.

Stammebarken er svært dekorativ hos stripelønn-artene.

Stripelønn-artene trives best i halvskygge. Erfaringer hos oss tilsier at amerikastripelønn og nærstående arter som Á. tegmentósum (mandsjurstripelønn) og Á. rufinérve (ruststripelønn) lett får kambieskader når stammen blir eksponert for sterk vårsol. Skade på greiner og stamme kan også skyldes angrep av greinsopper. Frøplanter av amerikastripelønn kan ved oppstamming bli énstammet, men kraftige skudd vokser jevnlig ut fra den nedre delen av stammen, slik at trær uten beskjæring følger den naturlige tendensen til flerstammethet. Den stripete barken er for øvrig mest framtredende hos yngre greiner, og jevnlig tilbakeskjæring av krona vil øke andelen av dekorativ greinmasse.

Acer pensylvanicum trives best når stammen ikke blir fullt soleksponert.

 

Amerikastripelønn ble innført til Europa i 1755 og er én av de lønnearter som ble beskrevet av Carl von Linné. Arten trives best der jorda er jevnt fuktig, moldrik, porøs og pH-verdien ligger i lavere del av skalaen. Vannsyk eller komprimert jord er uegnet for dette treslaget, som gjerne vil ha en skjerm mot sterk solinnstråling. Arten er lett å formere med frø, men den kan krysse seg med nærstående lønnearter slik at avkommet blir hybrider. Herdigheten regnes til sone 5, forutsatt at de øvrige kravene til voksested er oppfylt.

 

Kilder
Brander, P. E. 2010. Træer og buske i by og land. Forlaget Grønt Miljø, København. 495 s. ISBN 978-87-7387-0110
Krüssmann, G. 1976. Handbuch der Laubgehölze, bind I. Parey, Berlin og Hamburg. 486 s. ISBN 3-489-71222-6
Langschwager, L. (red.) 1997. Havens planteleksikon – træer og buske. 674 s. ISBN 87-7464-018-6 (Bind 1)
More, D.; White, J. 2005. Trær i Norge og Europa. Damm, Oslo. 831 s. ISBN 82-04-08517-6
van Gelderen, D.M.; de Jong, P.C.; Oterdoom, H.J. 1994. Maples of the world. Timber Press, Oregon, USA. 458 s. ISBN 0-88192-000-2