Kultivaren har dekorativt, lyst bladverk. Trærne blir middels store, og de bør få et voksested som ikke er tørkeutsatt.
Tekst og foto: Ole Billing Hansen
Det hvitbrokete treslaget har fått navn etter planteskolen Drummond i Sterling, Skottland. Det var denne planteskolen som begynte oppformering av mutanten og markedsførte den fra 1903. Kultivarnavnet fikk den av Schwerin etter at tyske planteskoler begynte å markedsføre treslaget i 1910.
Broketbladete planter oppstår av og til spontant i naturen, enten som frøplanter eller som knoppmutasjon på trær og busker. Noen slike spontane endringer i genene har så dekorativ karakter at de blir tatt vare på og oppformert. Klorofyllmutanter er imidlertid ofte ustabile, noe som betyr at enkelte vekstpunkter kan mutere tilbake til opprinnelig utseende, og da blir bladene vanlig grønne. Dette kan skje ganske ofte også hos denne spisslønnkultivaren, og skudd og greiner med grønne blader bør klippes bort så snart de blir oppdaget. Ettersom de er atskillig mer vekstkraftige enn kultivaren, vil de i løpet av noen år kunne konkurrere ut de delene av planten vi ønsker å beholde.
Kultivaren blir 10-12 meter høye trær med avrundet krone. Etter hvert blir krona bredere og ofte mer usymmetrisk. Under bladsprett har bladenes lyse randsone et rosa skjær, men den brede randen blir snart hvit. Utover sommeren kan den bli mer gulaktig, og dersom trærne står for tørt, får bladranden visnesymptomer og blir skjemmende brun.
