Planter har mange triks for å lokke til seg pollinerende insekter. Hos blomsterkornell sitter vanligvis fire hvite eller lyserøde høyblader (brakteer) omkring en blomsterstand med små, uanselige blomster. Om høsten danner røde frukter en tett samling, nærmest som hos morbær eller bjørnebær. I tillegg byr høsten ofte på et bladverk med gode, røde høstfarger.
Tekst og foto: Ole Billing Hansen
Med så flotte prydverdier skulle man tro dette ville være populære, små trær eller busker i norske grøntanlegg. Men vekstsesongen er kort hos oss og vinteren ofte for kald til at blomsterkornell-artene trives her i landet. De kan bare anbefales i de beste klimasonene langs kysten i sør.
Blomsterkornell (Benthamídia flórida (L.) Spach, syn. Córnus flórida L.), finnes viltvoksende i den nordøstlige delen av Nord-Amerika. Der kan trærne bli opptil 10 meter høye. Frittstående trær har nærmest horisontale greiner og får vid krone. Bladene sitter motstilt og er eggformete, 6-13 cm lange. Blomstringen kommer rett etter bladsprett. Om lag 20 blomster sitter tett sammen i en nærmest hodeformet skjerm. Omkring dette 1-2 cm store blomsterhodet sitter fire store, hvite til rosa høyblader. Hvert høyblad er 3-4 cm langt, avrundet og ofte utrandet, det vil si med et lite innhakk i spissen. Fruktstandene er satt sammen av to til ti separate steinfrukter. De blir vanligvis røde når de er modne, men i naturen forkommer også planter med oransje eller rosa frukter.
Koreablomsterkornell (Benthamídia koúsa (Buerg. ex Hance) Nakai, syn. Córnus koúsa (Buerg.) Hance) er vel så vanlig i sørskandinaviske grøntanlegg. Som det norske navnet tilsier, finnes arten viltvoksende i Øst-Asia, først og fremst i Japan og Korea. Underarten C. koúsa var. chinénsis vokser i Kina. Den har mer utpreget treform og større, rent hvite høyblader enn den nordamerikanske arten. Koreablomsterkornell blir i naturen et 8-12 meter høyt tre eller en stor busk. De eggformete bladene sitter motstilt og er 4-10 cm lange. Blomstringen kommer omkring midtsommer, om lag én måned etter bladsprett. Blomsterhodet sitter på et 4-6 cm langt skaft og har samme form som hos den amerikanske arten, men de fire høybladene er tilspisset og 3-5 cm lange. Enkeltfruktene har vokst helt sammen til det vi oppfatter som kuleformete, 2-3 cm brede «bær». Disse er spiselige, smaker søtt og blir brukt til syltetøy i hjemlandene. Fruktene når ikke alltid å bli fullt modne hos oss.
Det finnes mange utvalgte kultivarer av begge artene, og de to artene skal lett kunne krysse seg med hverandre. Ettersom den nordamerikanske arten er svært mottakelig for sykdom forårsaket av soppen Discula destructiva («dogwood anthracnose»), har den innførte slektningen koreablomsterkornell overtatt en større del av markedet i USA og Canada.
Her i landet kan vi ikke regne med at plantene oppnår trestørrelse. Vi er heldige om de blir to til tre meter høye busker. For å lykkes må vi velge en lun lokalitet i klimasone 3 eller bedre, gjerne et sted med vandrende skygge og næringsrik, moldholdig jord som ikke tørker ut lett. Plantene vokser seint de første årene, og det tar flere år før frøplanter blomstrer. Vegetativt formerte kultivarer, som er vanligst i handelen, vil imidlertid kunne blomstre fra de blir plantet. Beskjæring av plantene er sjelden nødvendig, og skjæring på seinvinter eller vår vil gå ut over blomstringen.
 omkring en blomsterstand med små, uanselige blomster.){kind=link}