Betula pendula ’Youngii’ – med tradisjoner som sørgetre


Gravplasser, som her ved Ås kirke, er typiske steder å finne Betula pendula ‘Youngii’. De hengende greinene er blitt skåret tilbake for å gjøre grasklippingen enklere.

Trær med en krone av hengende greiner er tradisjonelt blitt forbundet med sorg. Derfor finner vi ofte trær av slike kultivarer på gravplasser og i minnelunder. Et typisk eksempel er den britiske hengebjørk-kultivaren ‘Youngii’.

Tekst og foto: Ole Billing Hansen

Hengebjørk (Bétula péndula Roth.) er et vanlig treslag i lavlandet hos oss. Vi finner trærne på varmere vokseplasser med bedre jordbunnsforhold enn dunbjørka (B. pubéscens). Kultivaren B. péndula ‘Youngii’ stammer fra England og er oppkalt etter planteskolegartnerne C. J. og P. Young. Den ble introdusert i slutten av 1860-årene og var særlig populær omkring forrige århundreskifte og utover på 1900-tallet.

På den tidligere gartnerskolen Dømmesmoen i Grimstad finner vi et stort eksemplar av hengebjørk ‘Youngii’.

B. péndula ‘Youngii’ har ekstremt hengende greiner og skudd. Dersom vi formerer den med stiklinger, vil greinene legge seg ut over bakken, og bare noen få skudd vil finne veien oppover. For at vi skal få trær av kultivaren, må vi pode inn kvist i et allerede stammedannende eksemplar av hengebjørk. Podestedets plassering over bakken vil i stor grad avgjøre treets størrelse og kroneomfang. Vanligvis blir det valgt et podested som er om lag to meter over rothalsen. Etter hvert vil greiner og sidegreiner danne «gardiner» av tynne kvister og skudd som, om de får lov, henger helt ned til bakken.

Om vinteren blir den karakteristiske greinstrukturen hos hengebjørk-kultivaren framtredende. Os 2009.

Enkelte skudd vil kunne vokse oppover, men dersom en ønsker høyere krone, er det sikrere å binde opp et skudd og på den måten få trærne til å danne en ny etasje med hengegreiner. Dersom vi ønsker flere «kupler», kan vi oppnå dette ved jevnlig og konsekvent beskjæring og oppbinding. En alternativ måte å lage trærne på er å pode bare 15-20 cm fra rothalsen på en grunnstamme og deretter sørge for å binde podingens hovedskudd strengt opp til dette skuddet har dannet stamme. Deretter kan vi slippe veksten fri. Ved denne metoden blir stammen gjerne nokså knortete og vanligvis ikke så rett som ved poding på en høy stamme av arten.

Hengebjørk ‘Youngii’ har de samme kravene til voksestedet som selve arten. Men ettersom kultivaren har sitt opphav på noe lavere breddegrad, kan vi ikke regne med sikker overvintring ut over sone 6. Bladene blir gjerne sittende på trærne noen uker lenger utover høsten enn hos viltvoksende bjørketrær. Vi kan ikke forvente at trær av denne kultivaren blir eldre enn 60-80 år.

Kilder

Bengtsson, R. 2000. Stadsträd från A-Z. Stad & Land 154:1998 169 s. ISBN 91-576-5566-9
Brander, P. E. 2010. Træer og buske i by og land. Forlaget Grønt Miljø, København. 495 s. ISBN 978-87-7387-0110
Krüssmann, G. 1976. Handbuch der Laubgehölze, Bd. I. Parey, Berlin og Hamburg. 486 pp. ISBN 3-489-71222-6
Langschwager, L. (red.) 1997. Havens planteleksikon – træer og buske. 674 pp. ISBN 87-7464-020-8 (Bind 1)
More, D.; White, J. 2005. Trær i Norge og Europa. Damm, Oslo. 831 s. ISBN 82-04-08517-6