Et flertall av verdens 60 bjørkearter er stammedannende trær, og et felles kjennetegn er lys ytterbark som flakner av i papiraktige remser. En art med imponerende dekorativ stammebark er himalayabjørk. Unge trær har kritthvit stamme.
Tekst og foto: Ole Billing Hansen
Himalayabjørk (Bétula útilis D.Don var. jacquemóntii (Spach) C.Winkl.) har vært kjent i Europa siden siste halvdel av 1800-tallet, men det er først de siste om lag 20 årene den har vært plantet i noe omfang her i landet. Tidligere ble Betula útilis og B. jacquemóntii regnet som to separate arter. I dag regner botanikerne B. útilis som en stor, variabel art med et omfattende utbredelsesområde i Himalaya. Arten finnes opp til 3300-4300 moh. Varieteten B. útilis var. práttii fra Kina har oransjefarget stammebark, mens B. útilis var. jacquemóntii fra India og Nepal har ytterbark i nyanser av hvitt. Enkeltindivider med kritthvit ytterbark er blitt valgt ut av planteskoler og formert vegetativt. En av de mest kjente kultivarene her i landet er B. útilis ’Doorenbos’. Denne kultivaren har glinsende brungul bark langs stamme og greiner de første tre til fem årene og hvit ytterbark først fra om lag sjette vekstsesong. Den hvite stammebarken er nesten helt uten mørke partier og framstår nærmest som kritthvit. Dette skyldes blant annet at trærne har en naturlig evne til hvert år å avstøte det tynne, ytterste cellelaget, og da forsvinner samtidig alger og skitt fra stammen.
Himalayabjørk blir 12-15 meter høye trær med slankt kjegleformet krone i ungdommen. Trærne blir som regel levert enstammet fra planteskolen, men i naturen har de en naturlig tendens til å danne få, likeverdige stammer. Eldre trær utvikler en bredere, mer uregelmessig krone. Bladene er større og mer ovale enn hos våre viltvoksende bjørkearter. De er mørkegrønne, får gyllengul høstfarge og sitter nokså lenge på trærne utover høsten. De noe læraktige bladene ser ut til å være atskillig mindre utsatt for bjørkerust enn bladene hos våre norske arter.
Himalayabjørk er et verdifullt tilskudd til sortimentet av gate- og parktrær. Treslaget vil trolig bli oftere plantet i årene framover. Men kan hende er det grunn til å advare om at de kritthvite stammene ikke passer inn i enhver situasjon, fordi de skiller seg ut så tydelig? I Sverige er det ikke anbefalt å plante himalayabjørk utenfor sone 3. Her i landet har vi imidlertid gode erfaringer med B. útilis var. jacquemóntii på Lillehammer, så den bør i hvert fall kunne prøves til sone 5.
Kultivaren B. útilis ‘Doorenbos’ ble plantet i Treforsøksparken ved NMBU i 2005. Den blir vurdert som svært god. Kultivaren har spisse greinvinkler, men uten at det gir inngrodd bark. Den har god vekst, er frisk, men får høstfarge litt seint.
