Cornus mas – påskegul attraksjon om våren

En av våre tidligst blomstrende prydbusker er vårkornell. Med litt innsats er det fullt mulig å stamme opp plantene til små trær. Allerede fra månedsskiftet mars/april kan de gule blomstene dekorere omgivelsene, mens andre løvfellende planteslag fortsatt står vinternakne.

Tekst: Ole Billing Hansen

Vårkornell (Córnus más L.) har gule blomster som sitter tallrike i små kvaster langs fjorårskvist og sidegreiner. Blomstringen begynner gjerne i første halvdel av april. Men lengter vi etter våren, kan vi ta inn kvister til driving allerede fra januar, og økende frekvens av milde vintre kan føre til at vi vil kunne oppleve blomstring allerede fra tidlig i mars på Østlandet. Løvsprett kommer vanligvis ikke før i mai, og blomstringen på naken kvist er dermed den største prydverdien hos denne arten. I perioden mellom blomstring og fruktsetting er plantene heller anonyme.

Vårkornell har knipper med gule blomster på naken kvist om våren. Foto: Ole Billing Hansen

Vårkornell finnes viltvoksende i Sør-Europa og Vest-Asia. Der kan arten danne 10-15 meter høye trær, ofte med flere stammer og åpne greinvinkler. Hos oss blir vårkornell sjelden mer enn 4-5 meter høy, og plantene vokser ganske seint, særlige som unge. De har imidlertid stor evne til forgreining, og uten beskjæring kan de bli tette, nærmest ugjennomtrengelige busker.

Fruktene hos vårkornell blir brukt som cocktailbær i middelhavslandene. Foto: Ole Billing Hansen

 

Unge greiner er grønne, men når de blir soleksponert, får de etter hvert et rødlig skjær. Bladene sitter motstilt, er elliptiske til eggformete og 4-10 cm lange. Oversiden er blank og friskt grønn. Soleksponerte planter kan få bladverk med litt matt, rødlig høstfarge.

I Danmark og Sverige kalles arten for «kirsebærkornell». Navnet har sin bakgrunn i de 1,5-2 cm lange, røde steinfruktene. I Sør-Europa og Tyrkia blir disse brukt som olivenerstatning, som cocktailbær og til saft, syltetøy og sorbet. Til fruktproduksjon er det valgt ut egne kultivarer. Vårkornell forbindes derfor med fruktdyrking i middelhavslandene. Bruken av fruktene har lange tradisjoner og er omtalt allerede i Iliaden og Odysseen. Hos oss er fruktsettingen ujevn. Bestøvingsforholdene kan være dårlige i mars-april, og ettersom plantene helst må bestøves med pollen fra en genetisk ulik plante for å oppnå brukbar fruktsetting, bør man plante minst to genetisk forskjellige individer.

Soleksponerte planter får rødlig bladverk om høsten. Foto: Jeanette Brun

Det botaniske navnet er sammensatt av cornus, som betyr horn, og mas, som betyr mann (jfr. maskulin). Det første viser til den harde veden vi finner hos mange kornell-arter, men det er vanskeligere å forklare den mannlige hentydningen. Det var Linné som ga arten navn, og han skal visstnok ha ønsket å skille denne arten med spesielt hard ved fra en annen art med mykere ved, den i dag ukjente arten «Córnus fémina». Det harde virket har vært nyttet til ulike produkter, og de kjente Ziegenhainer spaserstokkene blir dreid av virke fra vårkornell. Fra Danmark og sørover i Europa nyttes arten også til klipte hekker. Plantene tåler klippingen godt og kan blomstre ganske bra, selv med årviss beskjæring.

Enkelte vintre kan vi oppleve at deler av plantene fryser tilbake, men stort sett klarer vårkornell seg bra, i hvert fall til sone 4. Blomstringen blir best når trærne står soleksponert, men arten trives også bra i halvskygge. Tilveksten blir best i moldholdig og næringsrik jord, men vårkornell er ikke spesielt kravstor med hensyn til jordbunnsforholdene. Plantene er dessuten lite utsatt for sykdom og skadegjørere.

 

I milde vintre vil vi trolig kunne oppleve blomstring allerede fra tidlig i mars. Foto: Jeanette Brun

Kilder

Brander, P. E. 2010. Træer og buske i by og land. Forlaget Grønt Miljø, København. 495 pp. ISBN 978-87-7387-0110
Krüssmann, G. 1976. Handbuch der Laubgehölze, bind I. Parey, Berlin og Hamburg. 486 s. ISBN 3-489-71222-6
Langeland, K. 1994. Hagens vakreste busker og trær – løvfellende. Schibsted. 232 s. ISBN 82-516-1511-9
Langschwager, L. 1997. Havens planteleksikon – træer og buske. 674 s. ISBN 87-7464-020-8  (Bind 1)