Tekst og foto: Ole Billing Hansen
Når duetreet blomstrer, er det umulig å overse det. Treslaget er ikke vanlig å se i parkene våre, og til og med i offentlige plantesamlinger, har blomstringen årlig nyhetsverdi. Duetrær kan i tillegg overraske med høstfarger i oransjerøde nyanser.
Duetre, også kalt lommetørkletre, skiller seg såpass mye ut fra andre treslag at både familie og slekt har vært regnet som monotypiske, det vil si at slekta Davidia består av én art, og familien Davidiaceae bare har denne slekta. Andre botanikere regner slekt og art som en del av sumptrefamilien (Nyssaceae).
Duetreets botaniske navn hedrer den franske jesuittmisjonæren Armand David (1826-1900), som var den første ikke-kineser som observerte et tre av arten. Det var i 1869. Flere plantesamlere var på jakt etter treslaget, men det var først i 1904 at Ernest Wilson introduserte formeringsmateriale til Europa. Artsepitetet involucrata viser til de to store høybladene omkring blomsterstanden. De norske navnene skyldes at høyblader og blomsterstand sitter på et 7-8 cm langt rødlig skaft, noe som gjør at de lett beveger seg i vinden.
mørke pollenknapper og er omgitt av to hvite høyblader.
Davidia involucrata Baill. finnes viltvoksende i Hubei- og Sichuan-provinsene i Kina hvor de løvfellende trærne blir opptil 20 meter høye med stammeomkrets nær to meter. Vanligere trehøyde er åtte til tolv meter. Unge trær har kjegleformet krone, men krona blir mer eggformet med alderen. Kroneform og blader kan gi assosiasjoner til lind. Stammebarken er oransjebrun til mørkegrå og avskallende. Knopper og blader sitter skruestilt, og vinterknoppene er relativt store. Langskuddene er grå og uten behåring, mens de kortere sideskuddene er kraftige med endeknopp med blankt rødlige knoppskjell. Nyutsprungne blader dufter. De blir etter hvert bredt eggformete og 8-14 cm lange, med tydelig nervatur. Bladene er skarpt sagtannete, grønne på oversiden og ofte med grålig filtbehåret underside. Bladskaftet er om lag 5 cm langt og rødlig. Med tilstrekkelig lang vekstsesong kan duetre få attraktiv høstfarge i oransjerødt.
Blomstringen kommer vanligvis i begynnelsen av juni og varer i om lag tre uker. Blomsterstanden er et tett, rundt, hengende, opptil 2 cm bredt hode. Ved basis av blomsterstanden sitter to ulike store, først lysegrønne og til slutt hvite høyblader. Det største kan være opptil 16 cm langt, det minste 8 cm. Hver blomsterstand inneholder mange hannblomster og én redusert hunnblomst. Fruktene er 2-2,5 cm lange, noe avlange steinfrukter som kan minne om fruktene hos valnøtt. De modner i oktober til brunlig purpurfarge og får et svært hardt skall. Fruktene kan bli hengende dekorativt på treet fram til januar-februar. Hver frukt inneholder tre til fem frø.
Duetre foretrekker et næringsrikt, jevnt fuktig, godt drenert voksested, gjerne med skogbunnsjord. Plantestedet bør ligge lunt, fullt soleksponert eller i halvskygge. Trærne i Botanisk hage i Oslo har klart seg godt i mange år, mens unge trær har vært problematiske å overvintre i universitetsparken i Ås. Arten er trolig fullt herdig i sone 3 og kan prøves på lune steder i sone 4.
Formering av duetre kan være vrient. Frøene har en frøhvile som gjør at det kan ta fra to til åtte år før de spirer. I tillegg varer ungdomsfasen opptil 20 år. Å vente på blomstring kan være en tålmodighetsprøve. Vegetativ formering er mulig og vil korte ned tiden før trærne blomstrer.
Botanikere deler arten i to varieteter: D. involucrata var. laeta har gulgrønn bladunderside uten behåring. Den blomstrer i yngre alder og har nær kuleformete frukter. Det er D. involucrata var. vilmoriniana som er vanlig plantet. Denne har blågrønn bladunderside uten behåring og langsommere, mer moderat vekst. De to varietetene skal ha ulikt kromosomtall, og frø av krysningene vil ikke være i stand til å spire. Innen arten er det valgt ut kultivarer med enten hvitbrokete blader eller blader som endrer farge fra rødlig til grønn. Noen kultivarer er valgt ut fordi de har rik blomstring som små trær.
Kilder
Dirr, M.A. 2011. Dirr’s encyclopedia of trees and shrubs. Timber Press, Portland London. 951 s. ISBN 978-0-88182-901-0
Krüssmann, G. 1976. Handbuch der Laubgehölze, bind I. Parey, Berlin og Hamburg. 486 s. ISBN 3-489-71222-6
Langschwager, L. (red.) 1997. Havens planteleksikon – træer og buske. 674 s. ISBN 87-7464-018-6 (Bind 1)
More, D.; White, J. 2005. Trær i Norge og Europa. Damm, Oslo. 831 s. ISBN 82-04-08517-6
