Blant våre viltvoksende treslag kommer bladene hos ask ofte sist om våren, men de faller også av tidlig om høsten, slik kongen skal ankomme sist og bryte opp først fra et selskap. Derfor den rojale betegnelsen på treslaget, som det er knyttet mange myter til. Stikkord er mannen Ask i norrøn mytologi, verdenstreet Yggdrasil og i seinere tid «askeavkok».
Tekst: Ole Billing Hansen
Ask er et godt park- og tuntre som kan bli om lag 200 år gammelt. Da det ble mote med alleer på 1700-tallet, var ask et av de treslagene det var naturlig å bruke, og fortsatt finner vi slike alleer, eller rester av dem. Arten har ingen plass i småhagen, men egner seg godt som gatetre og tåler både bymiljø, kystforhold, tung jord og jord med høy pH. Unge trær bør beskjæres slik at de bare beholder én sterk, gjennomgående stamme. For tidlig forgreining og likeverdige hovedstammer kan føre til svake greinvinkler og fare for brekkasjer i krona. Ask tåler hard beskjæring og har stor evne til sårheling. Arten er en vanskelig nabo for andre hageplanter. Rotsystemet er grunt og forsyner seg grådig av vann og næring. Ask kan også opptre ugrasaktig i parker, når frøene spirer inne i buskrabatter og raskt setter en pålerot som gjør det vanskelig å luke bort ungplantene.
Fráxinus excélsior L. hører til oljetrefamilien (Oleáceae) og er et løvfellende, opptil 40 meter høyt, bredkronet tre som finnes viltvoksende i Europa og Kaukasus. Arten er flerbo og kan dermed ha både én- og tokjønnete blomster. Fruktsettingen hos enkelttrær varierer mye fra tre til tre og fra år til år. Hos oss finner vi arten som 15-20 meter høye trær i edelløvskog og sumpskog på Østlandet og i kyst- og fjordstrøk til Nærøy i Nord-Trøndelag.
Stammebarken er grå og glatt i mange år før den blir tett furete. Kvisten er kraftig, grå til grågrønn og snau. Vinterknoppene er svarte. Sideknoppene har kuleform, ofte med en liten spiss. Bladene er 20-25 cm lange og har syv til 11 småblader som er sittende, 5-10 cm lange, omvendt eggformete og har tanning. Oversiden er mørkegrønn, mens undersiden er lysere, snau og med svakt behåret midtnerve. Unge blader har en fiolett eller grønn fargetone. Den gylne høstfargen kan ha stor prydverdi. Blomstene sitter i korte, tette topper på fjorårsskudd. De er svartfiolette, begynner å blomstre om lag en uke før løvsprett og er tilpasset vindpollinering. Middeldato for begynnende blomstring i Ås er 15. mai. Blomsten mangler både beger og krone. Fruktene er 3-5 cm lange, avlange og hengende vingenøtter. De sitter gjerne på treet fram mot våren. Til arten hører kultivarer med avvikende vekstform, bladform eller bladfarge.
I naturen trives ask best på varme steder, gjerne der det er god moldjord som ikke tørker ut så lett. Arten hører til edelløvskogen og blir gjerne regnet som en klimaks-art. Treslaget tåler mye vind. Det er plantet til Nord-Troms, og naturaliserer seg i hvert fall så langt nord som til Steigen i Nordland. Arten er regnet som fullt vinterherdig til sone 6 i innlandet og til sone 7 langs kysten, men trærne kan bli flerstammete og ikke særlig store i de mest utsatte områdene.
Asketrær er kjent fra norrøn og gresk mytologi. Etter de gamle nordboeres oppfatning var verden skapt av tre guder. De gikk en dag i strandkanten og fant to trestokker, én av ask og én av alm. Av disse skapte de mannen Ask og kvinnen Embla. Yggdrasil («Odins hest») var asketreet som sto ved Urds brønn og drakk av visdommens kilde. Gudene red på greinene og fikk sin del av visdommen. Slik kunne også menneskene få visdom av asketreet. Yggdrasil bar selve himmelhvelvingen og var det helligste av alt i Åsgard. I gresk mytologi skaffet Zevs menneskene ilden ved å la lynet slå ned i et asketre, og Eros/Amor laget buen sin av askevirke.
Ask har et sterkt, lett og seigt virke som vi i dag nytter til parkett og møbler. Tidligere var dette det viktigste virket til treski, og det ble nyttet til alt fra hesjestaur og skaft til kanonlavetter. Ordet ask skal komme av det gammelnorske askr, som betyr «spyd». Det rette, seige askevirket egnet seg utmerket til både spyd og langbuer. Ordet finner vi igjen i eske, ask og øskje, noe som viser at askevirket også ble nyttet til å lage bruksting. På enkelte vestlandsgårder kan vi fortsatt se asketrær som er styvet – «askekaller» er en levning fra den tida det ble høstet løv som dyrefôr for å avhjelpe fôrmangelen om våren. Årsskudd med blader ble skåret i løpet av sommeren, tørket og lagret over vinteren. Trærne reagerte med å sette nye skudd fra en stadig tykkere stamme. Slike asketrær var så viktige at verdien ble vurdert separat ved arveoppgjør.
Ask har også hatt en rolle i folkemedisinen. Te laget av askeblader hadde avførende virkning og kunne fjerne innvollsmark. Barken hadde febernedsettende effekt, og avkok av bark og blader fra unge greiner ble nyttet mot gikt. For noen tiår siden var «askeavkok» noe som skulle bringe helsebot, og mangt et økseskaft skal ha blitt nyttet til dette formålet, vel uten påviselig helseeffekt! Pollenallergi forekommer sjelden og bare hos personer som er overømfintlige for pollen fra oliven og andre planteslag i oljetrefamilien. Noen innførte arter blir regnet som allergiframkallende i sine hjemland.
Askeskuddsyke, forårsaket av angrep av soppen askeskuddbeger (Hymenoscyphus fraxineus, tidligere kalt Chalara fraxinea), ble første gang påvist her i landet i 2006. Soppen overvintrer på bladrester på bakken og smitter nye blader, kvister og skudd i løpet av vekstsesongen. Ved kraftige angrep blir trærne sterkt svekket og dør i løpet av få år. I flere land blir det nå arbeidet for å velge ut individer som er motstandsdyktige mot angrep av soppen.
Kilder
Bengtsson, R. 2000. Stadsträd från A-Z. Stad & Land 154:1998 169 s. ISBN 91-576-5566-9
Brander, P. E. 2010. Træer og buske i by og land. Forlaget Grønt Miljø, København. 495 s. ISBN 978-87-7387-0110
Langeland, K. 1994. Hagens vakreste busker og trær – løvfellende. Schibsted. 232 s. ISBN 82-516-1511-9
Lid, J.; Lid, D.T. 2005. Norsk flora, 7. utgave v/R. Elven (red.). Samlaget. 1230 s. ISBN 978-82-521-6029-1
More, D.; White, J. 2005. Trær i Norge og Europa. Damm, Oslo. 831 s. ISBN 82-04-08517-6
https://www.nibio.no/tema/skog/skogskadeovervaking-i-norge/overvaking-av-askeskuddsyke
