Photinia villosa – anonym om sommeren, prydelig om høsten

Noen treslag passer best i et grøntanlegg når de står slik at de er godt synlige om høsten. Høstfotinia er et lite tre der prydverdien først og fremst ligger i høyrøde bærepler og gode høstfarger i rødt og oransje.

Tekst og foto: Ole Billing Hansen

Høstfotinia (Photínia villósa (Thunb.) DC.) er i utgangspunktet en løvfellende busk eller et opptil fem meter høyt tre. Arten finnes viltvoksende i Japan, Korea og Kina. Greinstrukturen varierer mye – plantene kan ha fra helt opprette til overhengende greiner. Dette bør være et bra utgangspunkt for utvalg av kultivarer som lett kan stammes opp til små trær.

Bladene er nærmest læraktige, 3-8 cm lange og omvendt eggformete eller smalt eggformete med langt avsmalnende spiss. Hvert blad har kort skaft og er ofte fint sagtannet med mørkegrønne overside. Bladene får flott, oransjerød høstfarge. Blomstringen kommer i mai. Blomstene er hvite femtallsblomster som sitter i en om lag fem cm bred halvskjerm. Pollenknappene er oransjerøde. Fruktene er små, avlange, røde kjernefrukter.

Høstfotinia blomstrer i mai med hvite femtallsblomster med oransjerøde pollenknapper.

Slekta Photínia omfatter om lag 60 arter og har blant annet Cotoneáster og Pyracántha som slektninger. Det finnes både alltidgrønne og løvfellende arter i slekta, men bare enkelte av de løvfellende artene er tilstrekkelig herdige for sikker overvintring hos oss. Fotinia hører til underfamilien Maloídeae i rosefamilien, og artene er dermed mottakelige for pærebrann. Det betyr strenge importrestriksjoner og at vi i praksis må formere og ale opp plantene selv her i landet. I dag blir høstfotinia sjelden plantet, men prydverdien burde tilsi at arten har potensial i de områdene som ikke er utsatt for pærebrann.

Høstfotinia trives best i næringsrik, jevnt fuktig jord. Plantene må stå solrikt for å utvikle seg godt og sette mange blomster og frukter. Vi regner arten som herdig til sone 4, men bør unngå å plante den i kystområdene fra Agder til Møre på grunn av mottakelighet for pærebrann. Plantene blir formert med frø eller stiklinger. Trærne har elegant, løs vekst og egner seg nok best i privathager og mindre parker.

Photinia villosa setter små, røde bærepler som modner nokså seint om høsten.

Kilder

Krüssmann, G. 1977. Handbuch der Laubgehölze, Bd. II. Parey, Berlin og Hamburg. 466 s. ISBN 3-489-62122-0
Langschwager, L. (red.) 1997. Havens planteleksikon – træer og buske. 674 s. ISBN 87-7464-020-8 (Bind 2)