Pinus aristata – urgammmel furu fra Rocky Mountains

Urfuru hører til en egen gruppe i furuslekta. Denne er kjennetegnet ved skudd og greiner med tettstilte, krumme nåler som blir sittende uvanlig lenge på treet. Viltvoksende trær kan oppnå å bli flere tusen år gamle.

Tekst og foto: Ole Billing Hansen

Pínus aristáta Engelm. finnes viltvoksende i sørlige deler av Rocky Mountains (østre California, Colorado og New Mexico). Der kan trærne bli opptil 15 meter høye, men oftere bare 3-6 meter og gjerne flerstammet. Trærne har tettsittende greiner og kan ha fra opprett til nedliggende vekst. Unge trær har korte, opprette sidegreiner i regelmessige kranser, men krona blir ganske raskt uregelmessig. Barken er først grønn og glatt, seinere brun og oppsprukket. Vinterknoppene er om lag 8 mm lange og spisse til eggformete. Kvisten er rustbrun til oransjebrun og kan være behåret.

Tallrike, tydelige harpiksflekker på nålene skiller Pínus aristáta fra nærstående arter.

Det er fem nåler på hvert kortskudd. Nålene er 2 til 4 cm lange, sitter tett sammen og krummer seg inn mot langskuddet. De er mørkegrønne og har harpiksflekker som kan minne om angrep av ull-lus. Nålene lever lenge og kan bli sittende på trærne i 12-15 år. De mørkerøde kongleanleggene kommer først etter at trærne er blitt omkring tyve år gamle. Modne kongler er uten skaft, slankt eggformete, 5-9 cm lange, med en smal, tornformet umbo. Dette har gitt navn til arten, for aristáta betyr «med skjegg eller agner». Frøene er eggformete, flattrykte og lysebrune med svarte flekker.

Tornformet umbo på kongleskjellene er et særtrekk ved urfuru.

Urfuru har vært kjent i Europa siden 1861, men trærne blir sjelden høyere enn 4-5 meter her. De tallrike, tydelige harpiksflekkene på nålene skiller denne arten fra de nærstående revehalefuru – P. balfouriána (b.= etter Sir Isaac Bayley Balfour (1853-1922) botanikkprofessor og direktør ved den botaniske hagen i Edinburgh) og oldingfuru – P. longaéva (l.= langvarig, som lever lenge) (syn. P. aristáta var. longaéva). Blant disse artene regnes de eldste nålevende trærne i verden, kan hende 5000-7000 år gamle. Det vil si enkeltindivider som fortsatt har gammel ved i behold og ikke bare har spredd seg med senkere eller rotutløpere. Voksestedene i naturen er som regel dominert av kupert terreng med tørre somre og langvarige vintre med varierende snødekke. Jorda er vanligvis tørr og skrinn. Arten er heller sjelden plantet her i landet, men den bør være herdig til sone 6.

Kilder

Krüssmann, G. 1972. Handbuch der Nadelgehölze. Parey, Berlin og Hamburg. 366 s. ISBN 3-489-71422-9
Langschwager, L. (red.) 1997. Havens planteleksikon – træer og buske. 674 s. ISBN 87-7464-020-8 (Bind 2)
More, D.; White, J. 2005. Trær i Norge og Europa. Damm, Oslo. 831 s. ISBN 82-04-08517-6