Vrifuru, også kalt contortafuru, er hos oss mest kjent som et skogstre for tøffe innlandsstrøk. Men det er et rasktvoksende treslag og kan dermed være av interesse i større grøntanlegg.
Tekst og foto: Ole Billing Hansen
Pínus contórta Loud. finnes viltvoksende i nordvestlige deler av USA og Canada. Den har et stort utbredelsesområde og er derfor delt i flere varieteter. Ut mot kysten og under marginale forhold blir den buskformet og bare opptil 10 meter høy, men innover i landet kan trærne bli opptil 25 meter høye. Unge trær har glatt, tynn stammebark, men etter hvert kan barken bli opptil 2 cm tykk, rødbrun til mørkebrun og avskallende. Årsskuddene er grønlige, men det andre året blir kvisten oransjebrun og får lyse striper. Det sitter to nåler på hvert kortskudd. Nålene er typisk 3-5 cm lange, vridde og spisse med sagtannet rand. Fargen varierer fra gulgrønn til mørkegrønn. Nålene faller av etter tre til seks år.
Hannblomstsamlingene er rødbrune i knopp og gule under blomstring, mens kongleanleggene er røde. Konglene sitter parvis eller tre-fire sammen. De er uten skaft, 4-5 cm lange og eggformete. og som regel skjeve. Kongleskjellene har umbo i form av en spiss torn. Noen av varietetene har kongler som bare åpner seg ved sterk varme. Frøspredning og spiring kommer da etter skogbrann. P. contórta hører til de multinodale furuartene. Det vil si at hvert årsskudd kan ha mer enn én krans med sideskudd, og konglene kan sitte både nær enden av langskuddet og midt på skuddet.
P. contórta var. contórta vokser langs stillehavskysten fra Alaska og til nordre deler av California. Den blir vanligvis en busk eller et lite tre med avrundet krone. Plantene er pionerer tilpasset sandgrunn og andre næringsfattige voksesteder. De tåler både vind og saltholdig luft. På grunn av begrenset vinterherdighet er varieteten mindre aktuell hos oss. I en sone lenger inn i landet på vestsiden av Rocky Mountains finnes P. contórta var. murrayána, som er stammedannende trær og middels vinterherdig.
P. contórta var. latifólia er innlandsformen med størst geografisk utbredelse. Trær av denne varieteten danner som oftest en rett stamme og ble blant annet brukt av urbefolkningen til å bygge store telt. Trærne kan bli 20-25 meter høye. De har ikke mer en én centimeter tykk stammebark, og nålene er ofte 6-10 cm lange og gulgrønne.
De to stammedannende varietetene er fortsatt viktige som tømmertrær i de vestre delene av USA og Canada. Arten er hos oss mest brukt som et skogstre for nordområder og fjellskog, gjerne på myrjord med lav pH. Men trærne kan også brukes som rasktvoksende trær i grøntanlegg. Vinterherdigheten er ulik hos ulike varieteter og frøkilder. Ved valg av vrifuru bør vi bruke frøkilder av innlandsformen P. contórta var. latifólia. De beste av disse kan klare seg til Sør-Troms i sone 6, mens P. contórta var. murrayána trolig bør begrenses til sone 4.
Fremmedartslista 2018 plasserer vrifuru i kategori SE. Det skyldes først og fremst at arten er plantet til skogbruksformål i små felt rundt omkring i landet og at spredningspotensialet dermed er stort. Konklusjonen blir derfor at det er knyttet høy økologisk risiko til arten.
