Pinus strobus – Lord Weymouths favoritt

I eldre norske grøntanlegg kan vi finne store trær av weymouthfuru. Disse ble plantet før man ble klar over at solbærfiltrust vertveksler mellom ulike arter av femnålet furu og Ríbes-arter. Nå vet vi bedre og bør unngå å plante denne arten.

Tekst og foto: Ole Billing Hansen

Weymouthfuru (Pínus stróbus L.) finnes viltvoksende i sørøstlige områder av Canada og det østlige USA. Her kan trærne bli mer enn 50 meter høye. Som regel har de slank, kjegle-formet krone oppbygd av greinkranser og en rett stamme, noe som i tidligere tider ble utnyttet til master på seilskip. Etter hvert blir krona bredere og mindre regelmessig. Arten er et rasktvoksende og fortsatt svært viktig skogstre i Nord-Amerika. Der er det forbudt å plante solbær og andre mottakelige Ríbes i områder hvor skogbruk er en betydningsfull næring.

Pínus stróbus har navn etter den botaniske betegnelsen på kongle. Disse har ofte mye hvit harpiks.

Stammebarken er først glatt og grålig, men etter hvert blir den furete og mørkt rødlig brun. Unge skudd er tynne, grønnlige og svakt behåret eller uten hår. Vinterknoppene er eggformete, spisse, oransjebrune og 5-7 mm lange, nærmest uten harpiks. Nålene er rette, blågrønne, 7-12 cm lange, tynne og butte med fint sagtannet rand. De sitter fem på hvert kortskudd og faller av etter to eller tre år. Kongleanleggene sitter enkeltvis eller to-tre sammen nær spissen av langskudd. Konglene modner i løpet av to vekstsesonger, og ferdig utviklete kongler er 10-16 cm lange og smalt sylinderformete. De sitter på 2-3 cm langt skaft og har ofte mye hvit harpiks utenpå. Etter at frøene er spredd, blir mange av konglene sittende på treet. Hvert frø er eggformet og har en nær 2 cm lang, brun frøvinge.

Weymouthfuru er dokumentert i Europa fra 1705, men allerede hundre år tidligere skal kaptein George Weymouth ha innført frø av arten. På 1700-tallet var det håp om at weymouthfuru skulle bli et viktig tømmertre i vår del av verden, og i England fikk Lord Weymouth plantet store arealer med arten på godset Longleat. Det er dermed noe uklart hvilken av de to med samme etternavn arten har fått navn etter, men navnet går igjen i de fleste europeiske språk. Etter hvert ble skogstrærne sterkt angrepet av soppsykdommen solbærfiltrust, som kom fra Asia, og som etter en tid spredde seg videre til Nord-Amerika ved import fra Europa. Weymouthfuru fikk aldri noen stor rolle i europeisk skogbruk, men vi finner en del eldre trær av arten i godt etablerte grøntanlegg, også her i landet. I Fremmedartslista 2018 er weymouthfuru plassert i kategorien høy økologisk risiko (HI). Det blir begrunnet med at arten er funnet forvillet flere steder (moderat invasjonspotensial) og at vi har utsatte villpopulasjoner av Ríbes-arter som er mottakelige for solbærfiltrust.

Weymouthfuru har ofte mange gamle kongler i krona. Foto fra Ammerud i Oslo i 2015.

Det finnes mer enn 30 kultivarer innen arten, mange med kompakt vekst eller annen avvikende vekstform. Ettersom arten hører til de femnålete furuene som blir smittet av filtrust, var det i en periode forbudt å plante den her i landet. Forbudet er nå opphevet, men vi bør likevel foretrekke andre furuarter, som sibirfuru (P. sibírica), særlig i innlandsklima. I naturen i Nord-Amerika finnes weymouthfuru på fuktige voksesteder, i motsetning til mange andre furuarter. Men kravet til lysåpen plassering er det samme som for andre furutrær. Weymouthfuru skal kunne klare seg til sone 6.

Kilder

Elven, R.; Hegre, H.; Solstad, H.; Pedersen, O.; Pedersen, P.A.; Åsen, P.A.; Vandvik, V. 2018. Pinus strobus, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. (https://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/1210)
Krüssmann, G. 1972. Handbuch der Nadelgehölze. Parey, Berlin og Hamburg. 366 s. ISBN 3-489-71422-9
Langeland, K. 1993. Hagens vakreste busker og trær – vintergrønne. Schibsted. 119 s. ISBN 82-516-1505-4
Langschwager, L. (red.) 1997. Havens planteleksikon – træer og buske. 674 s. ISBN 87-7464-020-8 (Bind 2)
More, D.; White, J. 2005. Trær i Norge og Europa. Damm, Oslo. 831 s. ISBN 82-04-08517-6