Populus simonii – en kinesisk poppel

En flerstammet kinapoppel plantet på 1880-tallet står sentralt i universitetsparken ved NMBU.

I plantesamlinger og større parker finner vi en sjelden gang kinapoppel. Arten er også funnet forvillet enkelte steder hos oss.

Tekst og foto: Ole Billing Hansen

Pópulus simónii Carrière finnes viltvoksende i nordlige og sentrale provinser i Kina. Trærne blir i naturen opptil 30 meter høye, men hos oss sjelden høyere enn 15-20 meter. De har grågrønn bark og spisse, klebrige vinterknopper. Arten har ofte kraftige årsskudd med utpregete ribber.

Til forskjell fra kultivaren P. simónii ‘Fastigiata’ blir krona hos arten ganske bred og etter hvert lite symmetrisk. Foto fra Malmö i 2017.

Kinapoppel er første gang omtalt i Vest-Europa i 1862. Arten er funnet forvillet noen steder her i landet, noe som kan være et resultat av at parkavfall har slått rot i en veikant eller fyllplass. Som andre poppelarter er kinapoppel enkel å formere med kviststiklinger. Vinterknoppene bryter nokså tidlig om våren. Arten kan derfor være utsatt for frostskade i kyststrøk med ustabilt vinterklima. Der det er stabile vintre, kan vi regne arten som fullt herdig til sone 4, men trærne vil trolig også greie seg i sone 5, selv om skuddspissene skulle fryse noe tilbake enkelte år.

Kilder

Bengtsson, R. 2000. Stadsträd från A-Z. Stad & Land 154:1998 169 s. ISBN 91-576-5566-9
Brander, P. E. 2010. Træer og buske i by og land. Forlaget Grønt Miljø, København. 495 s. ISBN 978-87-7387-0110
Krüssmann, G. 1977. Handbuch der Laubgehölze, Bd. II. Parey, Berlin og Hamburg. 466 s. ISBN 3-489-62122-0
Langschwager, L. (red.) 1997. Havens planteleksikon – træer og buske. 674 pp. ISBN 87-7464-020-8 (Bind 2)
More, D.; White, J. 2005. Trær i Norge og Europa. Damm, Oslo. 831 s. ISBN 82-04-08517-6