Prunus cerasus ’Rhexii’ – surkirsebærtrær utelukkende til pryd


Surkirsebær ’Rhexii’ blir vanligvis podet i stammehøyde på en grunnstamme av søtkirsebær (P. avium). Foto: Jeanette Brun

Surkirsebær er en art som først og fremst blir brukt til fruktproduksjon i hager og plantasjer. Sortimentet av fruktsorter er nokså stort. At det i tillegg finnes en kultivar som utelukkende nyttes for sine prydegenskaper, er nok mindre kjent, selv om kultivaren ’Rhexii’ har vært omtalt skriftlig helt siden 1597.

Tekst: Ole Billing Hansen

Arten surkirsebær (Prúnus cérasus L.) blir en busk eller et opptil 6-8 meter høyt, ofte flerstammet tre med rund krone og tynne, overhengende greiner. Kultivaren P. cérasus ‘Rhexii’ er vanligvis podet i stammehøyde på en grunnstamme av P. ávium og danner trær med 4-6 meter bred, åpen, noe uregelmessig krone. Den egner seg særlig godt i bymiljø, på torg og plasser, men også i parker og privathager. Moderat trestørrelse og god vinterherdighet burde tilsi økt bruk av treslaget.

Blomstene sitter oftest tre eller fire sammen i hvert knippe med både små blader og skjellblader ved grunnen. Hver blomst har et om lag 3 cm langt skaft og er ikke fullt så hengende som hos andre surkirsebær. Foto: Jeanette Brun

Bladene sitter spredt langs årsskuddet. Bladskaftet er 2-4 cm langt, rødlig, ikke behåret og ofte med grønne eller lysrøde kjertler nær bladgrunnen. Bladplatene er 9-11 cm lange og 4-5 cm brede, slankt eggformete til omvendt eggformete, brått tilspisset og fint dobbelt sagtannet. De er mørkegrønne, skinnende og som regel ikke behåret. Bladene får sjelden høstfarger, men i så fall blir fargene gule og rødlige mot slutten av oktober. Blomstringen kommer rett etter løvsprett og er nokså rik. Hver blomst er kritthvit, tett fylt og 2-2,5 cm bred. De sitter tre til fire sammen i knippe med både små blader og skjellblader ved grunnen. Hver blomst har et om lag 3 cm langt skaft og er ikke fullt så hengende som hos arten. De tett fylte blomstene kan minne om nellikblomster eller pimpineller. Kultivaren er trolig steril og setter ikke frukter.

Arten finnes viltvoksende fra Sørøst-Europa til Iran, Kurdistan og det nordlige India. Her i landet finner vi den naturalisert noen steder på Østlandet og langs kysten til Frosta og Snåsa.

De tett fylte blomstene hos Prunus cerasus ’Rhexii’ kan minne om nellikblomster eller pimpineller. Hver blomst har et lite, grønlig senter. Foto: Jeanette Brun

Trærne trives best på godt drenert, næringsrik, kalkholdig jord og mistrives i kald og våt jord. De forekommer ofte der det er solrikt eller på steder med vandrende skygge. Rotsystemet er svært avhengig av god oksygentilgang i jorda, og kultivaren bør derfor ikke plantes i stiv leirjord eller der bakken er komprimert. I Sverige er den ansett som sikker til sone 4. De beste fruktsortene av surkirsebær blir til sammenlikning regnet som herdige til sone 5-6 her i landet.

Kultivaren er kjent helt siden 1584 og ble omtalt i Gerard’s Herbal i 1597. Den har trolig oppstått i England omtrent på denne tida. I prosjektet «Planter for norsk klima» ble P. cérasus ’Rhexii’ plantet i Treforsøksparken ved NMBU i 2006. Etter ti år ble kultivaren bedømt som svak, noe som skyldes at visne blomster blir hengende på treet etter blomstring, bladverket er småfallent, og trærne har fått en del knoppskader og mye tørrkvist.

Kilder

Bengtsson, R. 2000. Stadsträd från A-Z. Stad & Land 154:1998 169 s. ISBN 91-576-5566-9
Krüssmann, G. 1978. Handbuch der Laubgehölze, Bd. III. Parey, Berlin og Hamburg. 496 s. ISBN 3-489-62222-7
Langeland, K. 1994. Hagens vakreste busker og trær – løvfellende. Schibsted. 232 s. ISBN 82-516-1511-9
More, D.; White, J. 2005. Trær i Norge og Europa. Damm, Oslo. 831 s. ISBN 82-04-08517-6
Pedersen, P.A.; Brun, J. 2013. Gode treslag i Treforsøksparken (II). park & anlegg 12(6):18-23
Pedersen, P.A.; Brun, J. 2016. Rapport fra prosjektet «Videreføring av registreringer i Treforsøksparken i Ås». Inst. for plantevitenskap, NMBU. 17 s.
http://www.keele.ac.uk/university/arboretum/trees/cherries/prunus%20rhexii.htm