Prunus padus ’Erecta’ – hegg med eggformet krone

Inntil for få år siden sto dette eksemplaret av Prúnus pádus ‘Erecta’ ved porten inn til planteskolen ved NMBU. Foto: Jeanette Brun

Om vinteren kommer treslag med særpreget kroneform til sin rett. Greinstrukturen blir godt synlig, og større trær kan prege sine nære omgivelser. Vanlig viltvoksende hegg er ikke et mye omsatt treslag fra norske planteskoler, men kultivaren med det kompakte utseendet fortjener større oppmerksomhet.

Tekst: Ole Billing Hansen

Heggkultivaren med den tett eggformete krona (Prúnus pádus L. ‘Erecta’) ble funnet av Walter Torsrud, den tids bygartner i Kristinehamn i Sverige på begynnelsen av 1950-tallet. Kristinehamn ligger midt i Sverige, ved Vänerns nordøstre bredd, det vil si omtrent midtveis mellom Oslo og Stockholm. Det skulle tilsvare herdighetssone 5. Kultivaren er aldri blitt noen stor kultur i Sverige, men den har vært produsert av enkelte svenske planteskoler. Dette svenske utvalget er ikke nevnt hos Krüssmann eller i andre planteleksika.

Heggblomstringen mot slutten av mai varsler at jorda er blitt varm nok til å plante ut litt sarte grønnsakslag. Foto: Ole Billing Hansen

Unge trær av kultivaren er først slanke med opprette skudd og greiner. Etter hvert blir krona mer avrundet og får eggform. Trærne kan fullt utvokst bli 8-10 meter høye, og dersom de står fritt, blir de gjerne 4-5 meter brede. De tettsittende greinene gjør at også bladverket blir tettvokst og gir plantene et frodig uttrykk. Blomstringen mot slutten av mai er minst like rik som hos viltvoksende planter av hegg.

I planteskolen ved NMBU sto inntil for få år siden et om lag 30 år gammelt tre av denne kultivaren. Erfaringer derfra og fra Sverige tilsier at kultivaren er mindre utsatt for angrep av heggspinnmøll (Hyponomeuta sp.) enn arten for øvrig, men i områder med kraftige og årvisse spinnmøllangrep må vi nok likevel regne med angrep. Bladverket blir snaugnagd, og nakne greinpartier får et lite delikat, grått spinn. Slike angrep er ikke fatale for heggtrærne, men angrepene er trolig en viktig grunn til at arten aldri er blitt noen særlig viktig planteskolekultur i Norge. Ut ifra svenske erfaringer bør P. pádus ’Erecta’ kunne plantes minst til sone 6, det vil si langt inn i landet i sør og nordover langs kysten til Troms.

Kultivaren må formeres vegetativt. Om lag fire av fem stiklinger danner røtter når de blir skåret i juni, før årsskuddene går over fra å være urteaktige til mer modne på forsommeren.

Kultivaren ble plantet i Treforsøksparken ved NMBU i 2007. Ved bedømmelsen i 2016 fikk den vurderingen God, noe som skyldes at den enkelte år har hatt skjemmende bladflekker forårsaket av soppangrep.

Kilder

Bengtsson, R. 2000. Stadsträd från A-Z. Stad & Land 154:1998 169 s. ISBN 91-576-5566-9
Brander, P. E. 2010. Træer og buske i by og land. Forlaget Grønt Miljø, København. 495 s. ISBN 978-87-7387-0110
Krüssmann, G. 1978. Handbuch der Laubgehölze, Bd. III. Parey, Berlin og Hamburg. 496 s. ISBN 3-489-62222-7
Langeland, K. 1994. Hagens vakreste busker og trær – løvfellende. Schibsted. 232 s. ISBN 82-516-1511-9
Langschwager, L. (red.) 1997. Havens planteleksikon – træer og buske. 674 s. ISBN 87-7464-020-8 (Bind 2)
More, D.; White, J. 2005. Trær i Norge og Europa. Damm, Oslo. 831 s. ISBN 82-04-08517-6
Pedersen, P.A.; Brun, J. 2013. Gode treslag i Treforsøksparken (II). park & anlegg 12(6):18-23
Pedersen, P.A.; Brun, J. 2016. Rapport fra prosjektet «Videreføring av registreringer i Treforsøksparken i Ås». Inst. for plantevitenskap, NMBU. 17 s.