Prunus x yedoensis – blomsterskyer fra Japan


Når Prunus x yedoensis blomstrer i Dronning Eufemias gate i Oslo, er trærne et vakkert blikkfang.

Yoshinokirsebær, også kalt tokyokirsebær, er valgt til flere nylig ferdigstilte prosjekter i Oslo, som Carl Berners plass og Dronning Eufemias gate. Hybriden er kjent som svært blomsterrik, med rosa knopper og hvite blomster med et rødlig senter. Ifølge enkelte treentusiaster er det «som om en sky har landet» når disse trærne blomstrer.

Tekst og foto: Ole Billing Hansen

Opphavet til yoshinokirsebær (Prúnus x yedoénsis Matsum.) er ikke fullstendig klarlagt, men hybriden er kjent fra Japan fra slutten av 1800-tallet. Det kan være en naturhybrid mellom P. x subhirtélla (higankirsebær) og enten P. speciósa (fagerkirsebær) eller P. serruláta (japankirsebær), men det er mer sannsynlig at det er en menneskeskapt hybrid, for eksempel mellom P. péndula var. ascéndens og P. speciósa. Den forekommer særlig i Yoshino-distriktet i regionen Kansai, som omfatter kjente byer som Kyoto og Osaka. Hybriden ble innført til Vest-Europa i 1902.

Yoshinokirsebær har vakre, nærmest tofargete blomster. Foto fra Muséhagen i Bergen 2009.

Yoshinokirsebær blir et 6-12 meter høyt tre med bred krone. Det vokser raskt i ungdommen. Fra USA er det rapportert om tre-fire år gamle trær som allerede er nær fem meter høye. Men trærne blir til gjengjeld sjelden særlig gamle. Barken er glatt og mattgrå, men med tydelige korkporer, og unge kvister er svakt behåret. Bladene sitter spredt, er 6-15 cm lange og 4-7 cm brede, tilspissete og med dobbelttannet bladrand. Etter løvsprett er de unge bladene bronsefarget, men de blir mørkegrønne i løpet av et par uker. Dersom vekstsesongen er lang nok, får bladene flotte høstfarger i gule til teglsteinsrøde fargetoner. Som hos de fleste kirsebær, finner vi én eller to (opptil fire) opphøyde kjertler på bladskaftet nær bladplaten.

Blomstringen kommer før løvsprett. De svakt mandelduftende blomstene sitter i knipper med fem til seks blomster. Hver blomst er om lag 3 cm bred med fem hvite til lysrosa kronblader og et mørkere rødt senter. Pollenbladene er lengre enn griffel og arr. De små, runde kirsebærfruktene er 8-10 mm brede, nærmest svarte, men inneholder lite fruktkjøtt og har liten spiseverdi for oss. De er derimot viktig mat for trost. Den røde fruktsaften er kjent for å kunne sette flekker på klær og belegninger.

Det er den rike blomstringen som først og fremst har gjort yoshinokirsebær til et etterspurt park- og gatetre. I Japan er det plantet titusenvis av trær ved templer og i byenes parker. I 1912 ga ordføreren i Tokyo om lag 800 trær til USAs hovedstad Washington DC. Trærne ble plantet i parkområdet Tidal Basin og er blitt verdenskjente. Gaven symboliserer vennskapet mellom japanere og amerikanere og blir årlig feiret i to uker under National Cherry Blossom Festival i månedsskiftet mars-april. I 1959 fikk den kanadiske byen Toronto en tilsvarende gave bestående av et sortiment av japanske kirsebærtrær, inkludert yoshinokirsebær, til sammen 2000 trær plantet blant annet i byens High Park.

Som andre blomstrende treslag bør yoshinokirsebær få et solrikt voksested. Hybriden tåler også å stå mer skyggefullt, men blomstermengden kan da bli mindre, og krona blir gjerne litt skjev fordi nyveksten vil strekke seg mot lyset. Jorda må være godt drenert, men bør holde godt på fuktighet og tilført næring. Treslaget er ikke regnet som særlig tørketolerant. Det er hittil lite utprøvd her i landet, men vi kan trolig ikke regne med sikker overvintring ut over sone 3-4.

Hybriden er plantet i flere gateprosjekter i hovedstaden, som ved Carl Berners plass. Trærne får flotte høstfarger i oransjerøde nyanser.

Flere kultivarer er ført til hybriden, blant annet ’Akebono’(W.B. Clarke Nursery, San José California – syn. ’Daybreak’, ’Amerika’ i Japan) som blir om lag åtte meter høye trær med blomster som blekner til hvitt, ’Afterglow’ med tilsvarende vekst og blomster som holder seg rosa, ’Ivensii’ og ’Shidare-yoshino’ (syn. ’Pendula’) med hengende greiner og hvite blomster, og ’Snow Fountains’ (syn. ’White Fountain’) som bare blir et to til fire meter høyt tre med opptil fire meter bred krone. Hengeformer blir vanligvis podet på en stamme, men hybriden skal også være grei å stiklingsformere på forsommeren. Stiklinger eller okulasjon blir brukt for hybriden og opprettvoksende kultivarer av denne.

Prúnus x yedoénsis ble plantet i Treforsøksparken ved NMBU i 2010. I 2016 ble den vurdert som god, med friskt bladverk og frodig vekst. Treslaget er også plantet i tresamlingen i Dronning Eufemias gate i Oslo.

Kilder

Brander, P. E. 2010. Træer og buske i by og land. Forlaget Grønt Miljø, København. 495 s. ISBN 978-87-7387-0110
Gilman, E.F.; Watson, D.G. 2006. Prunus x yedoensis: Yoshino Cherry. 3 s. (http://edis.ifas.ufl.edu/pdffiles/ST/ST52300.pdf)
Krüssmann, G. 1978. Handbuch der Laubgehölze, Bd. III. Parey, Berlin og Hamburg. 496 s. ISBN 3-489-62222-7
Langschwager, L. (red.) 1997. Havens planteleksikon – træer og buske. 674 s. ISBN 87-7464-020-8 (Bind 2)
More, D.; White, J. 2005. Trær i Norge og Europa. Damm, Oslo. 831 s. ISBN 82-04-08517-6
Pedersen, P.A.; Brun, J. 2013. Gode treslag i Treforsøksparken (II). park & anlegg 12(6):18-23
Pedersen, P.A.; Brun, J. 2016. Rapport fra prosjektet «Videreføring av registreringer i Treforsøksparken i Ås». Inst. for plantevitenskap, NMBU. 17 s.
http://oregonstate.edu/dept/ldplants/pryea.htm
http://www.floridata.com/ref/p/prun_xye.cfm
http://www.hort.uconn.edu/plants/p/pruyed/pruyed1.html