Quercus frainetto – et lovende parktre

I Norge har vi to viltvoksende arter av eik. Begge er storvokste og løvfellende, som mange av de øvrige om lag 450 artene i denne store slekta. Ungareik blir regnet som en av de vakreste eikeartene til parkplanting og har vist seg tilstrekkelig herdig i sone 3.

Tekst og foto: Ole Billing Hansen

Ungareik (Quércus frainétto Ten.) har et nokså særpreget bladverk. I slektskap står arten ganske nær vintereik (Q. petraéa), men bladene er mer asymmetriske, har syv til ti noe dypere innbuktninger, og hver bladlapp har et mønster av ikke ensartete, avrundete tenner. Hos unge, vekstkraftige trær kan bladene bli mer enn 20 cm lange og opptil 12 cm brede. De har kileformet bladgrunn og skaft som er kortere enn én cm. Oversiden er mørkegrønn. Undersiden er markert lysere, grågrønn og fint, brunlig til grålig tett behåret. Etter en lang vekstsesong kan høstfargen bli gyllengul til lysebrun. Selv etter at bladene har falt av og ligger på bakken, er fargeforskjellen på over- og undersiden markant. Det kan nyttes til identifikasjon når det blir for langt å nå opp til de nederste bladene for å hente en kvistprøve.

Bladene hos ungareik er store og særpreget asymmetriske med syv til ti avrundete lapper.

Stammebarken er gråbrun med et mønster av ensartete furer og korte ribber. Unge skudd er først behåret, men etter hvert glatte og grå. Vinterknoppene er rødlige, eggformete til kjegleformete, om lag én cm lange med karakteristiske tråder, som er anleggene til neste års øreblader. Hunnblomstene sitter i knippe rundt endeknoppene eller på om lag tre cm lange skaft fra de ytterste bladhjørnene. Nøttene sitter to til fem sammen og er uten skaft. Hver nøtt sitter i en hams som dekker om lag en tredjedel av den 2-2,5 cm lange nøtta. Hamsen er sammensatt av en rekke avlange, taklagte, behårete skjell.

Ungareik finnes viltvoksende i et område fra Sør-Italia til Romania og Ungarn over Balkan og inn i Tyrkia. Her kan trærne bli opptil 35 meter høye. Frittstående trær har ofte en 4-6 meter høy stamme som deler seg i flere kraftige og rette greiner. Til sammen danner de en imponerende, kuppelformet krone. Her i landet bør vi ikke regne med større trehøyde enn 12-15 meter. Svenske erfaringer tilsier at krona først er slankt eggrund, siden bredere og mer uregelmessig. Treslaget vokser raskt og er brukt som gatetre mange steder i Nederland. Der ser arten ut til å tåle bymiljøet godt. Trærne synes ikke å stille spesielle krav til jorda.

Om høsten blir bladverket gyllengult til lysebrunt.

Ungareik ble tatt i bruk som parktre i England fra 1838, men arten er ikke vanlig å se her i landet. Ettersom treslaget er så sjelden plantet hos oss, vet vi lite om vinterherdigheten. Det store utbredelsesområdet skulle tilsi stor variasjon i herdighet mellom ulike frøkilder. Ungareik er etablert i eikeplantingen på Caltex-løkka i Oslo i herdighetssone 3. Her har trærne greid seg uten vinterskade siden de ble plantet i 1999. Arten har vist seg som en av de beste i denne prøveplantingen av eik. Ungareik ble også etablert i Treforsøksparken ved NMBU i 2008. Ved oppsummeringen i 2016 ble den vurdert som god, til tross for betydelige skader på fjorårsskudd etter vinteren 2012/2013, noe som har ført til litt tettsittende greiner og skudd i krona. I årene etter skaden har trærne utviklet seg bra.

Det vitenskapelige navnet er beholdt slik det ble introdusert, selv om det inneholder en åpenbar skrivefeil. Det skulle vært «farnetto», som er det italienske navnet på arten.

Kilder

Bengtsson, R. 2000. Stadsträd från A-Z. Stad & Land 154:1998 169 s. ISBN 91-576-5566-9
Brander, P. E. 2010. Træer og buske i by og land. Forlaget Grønt Miljø, København. 495 s. ISBN 978-87-7387-0110
Krüssmann, G. 1978. Handbuch der Laubgehölze, Bd. III. Parey, Berlin og Hamburg. 496 s. ISBN 3-489-62222-7
Langschwager, L. (red.) 1997. Havens planteleksikon – træer og buske. 674 s. ISBN 87-7464-020-8 (Bind 2)
Mitchell, A. 1977. Trær i skog og hage. Tiden, Oslo. 408 s. ISBN 82-10-01282-7
More, D.; White, J. 2005. Trær i Norge og Europa. Damm, Oslo. 831 s. ISBN 82-04-08517-6
Pedersen, P.A.; Brun, J. 2013. Gode treslag i Treforsøksparken (II). park & anlegg 12(6):18-23
Pedersen, P.A.; Brun, J. 2016. Rapport fra prosjektet «Videreføring av registreringer i Treforsøksparken i Ås». Inst. for plantevitenskap, NMBU. 17 s.