Et viktig karaktertrekk ved bladene hos sommereik er de avrundete lappene. Men det finnes kultivarer innen arten med annerledes bladutforming. Disse er ikke så vanlige i handelen, men i botaniske hager og arboreter forekommer kultivarer som ‘Asplenifolia’, ‘Filicifolia’ og ‘Pectinata’ ganske ofte.
Tekst og foto: Ole Billing Hansen
Quércus róbur L. ‘Pectinata’ er kjent fra Tyskland siden før 1864 og blir fortsatt produsert i tyske og nederlandske planteskoler. Trærne er atskillig mindre vekstkraftige enn arten, ettersom bladarealet er betydelig redusert. De når maksimal høyde mellom 10 og 15 meter, men enkelte kilder oppgir vanlig trehøyde til 4 meter. Alle plantedeler med unntak av bladene har karaktertrekk som hos arten. Bladene er imidlertid flikete med dypt innskårne fliker som har avrundet spiss. I motsetning til hos noen av de andre kultivarene med flikete blader er flikene rettet framover og heller ikke snodde.
Det finnes flere kloner av sommereik med tilsvarende bladkarakterer. Noen botanikere foretrekker derfor å bruke betegnelsen Q. róbur f. pectináta om planter med slike sterkt flikete blader.
Kultivaren stiller de samme kravene til jord og andre vekstbetingelser som andre sommereiker. Den egner seg for planting i større grøntanlegg, men den kan også brukes som gatetre, forutsatt at det er åpen jord i god omkrets rundt stammen.
Kultivaren blir podet på frøformerte grunnstammer av sommereik. Ved poding må en bruke topp-orienterte skudd som podekvist. Kvister fra sideskudd er det vanskelig å få til å vokse, selv om sammenvoksingen skulle lykkes.
