Sciadopitys verticillata – en gjenlevende med særpreg

Blant de alltidgrønne barplantene står skjermbladtreet i en særstilling, for arten er den siste gjenlevende av en ellers utdødd slekt. Morfologien er også spesiell ved at nålbladene egentlig er en mellomting mellom skudd og blad. Disse symfyllodiene sitter i kranser, noe som gir trærne særpreg.

Tekst og foto: Ole Billing Hansen

Sciadopitys verticillata ((Thunb.) Sieb. & Zucc.) finnes viltvoksende i fjellområder i Japan. Der kan trærne bli opptil 40 meter høye med stammetverrmål opp mot 3 meter. Trærne har i naturen som oftest smalt kjegleformet krone, mens trær i kultur kan være flerstammete og brede. Greinene er slanke, horisontale, oppoverbøyde i enden og sitter kransstilt hos unge trær. Barken er brun og løsner i lange trevler. Vinterknoppene er små, rustbrune og behåret med grå filthår. Kvisten har langskudd og kortskudd med henholdsvis primære og sekundære blader. De primære bladene er om lag 5 mm lange, brune og skjellformete. De sitter skruestilt og tiltrykt langs årsskuddet og er tilnærmet kransstilte under de grønne sekundærbladene. Disse sekundære bladene er læraktige, har melkesaft og sitter 10-30 sammen i en tilnærmet krans i toppen av hver årsvekst. Hvert blad er 7-12 cm langt, blankt, grønt, linjeformet og har en tydelig midtstilt fure på oversiden og to hvite, parallelle spalteåpningsbånd på undersiden. Hvert blad består morfologisk sett av to sammenvokste blader; en mellomting mellom skudd og blad. De kalles dobbeltnåler (symfyllodier), og hvert blad blir sittende på plantene i flere år.

Symfyllodiene hos skjermbladtre sitter i kranser langs langskuddene.

Skjermbladtrær er sambo. Hannblomsterstandene er runde, rakleliknende strukturer som sitter tett samlet i endestilte klynger. Konglene sitter derimot enkeltvis i nærheten av skuddspissene. Det første året er de grønne og 2-3 cm lange. De modner i løpet av det andre året og blir mørkebrune, runde til eggformete og 5-9 cm lange. De treaktige kongleskjellene sitter skruestilt med litt avstand. Det gjør at konglestrukturen blir løs. Frøene er flatt avlange, 8-12 mm lange og med to smale frøvinger. Frøplantene har to frøblader.

Slekta Sciadopitys er monotypisk – den inneholder bare denne arten. Noen botanikere fører slekta til en egen familie, Sciadopityaceae (skjermbladtrefamilien), mens andre regner den som en del av sypressfamilien (Cupressaceae). Både slektsnavn og artsepitet viser til bladstillingen. Slektsnavnet kommer fra gresk skiadeion, som betyr parasoll og pitys – en furu-art. Kranser av blader kan minne om spilene i en parasoll. Verticillata betyr rett og slett kransstilt.

Skjermbladtreet ble først beskrevet av den svenske botanikeren Carl Peter Thunberg (1743-1828) i siste halvdel av 1700-tallet. Den første planten ble innført til Europa i 1853. Det var Thomas Lobb som hadde med en plante til Storbritannia, og det særpregete treslaget ble snart ettertraktet av plantesamlere og botaniske hager. Arten ble innført til Danmark i 1890 og hit til landet trolig noen år seinere. I parken ved NMBU ble det første treet plantet i 1925. Skjermbladtreet er den siste gjenlevende arten av en slekt som er dødd ut. Den er godt representert som fossiler og har hatt en utbredelse som også omfattet Europa. I dag finner vi skjermbladtrær viltvoksende bare i den sørlige delen av Japan.

Konglene hos Sciadopitys verticillata er runde til eggformete, under 10 cm lange og noe løse i strukturen.

Skjermbladtreet blir her i landet et 10-12 meter høyt, slankt tre eller en flerstammet, opprett busk. Det vokser seint de første årene, men kan etter hvert produsere opptil 30 cm lange årsskudd. Arten har vist seg ganske vinterherdig og kan prøves til sone 4-5. Den trenger imidlertid godt overvintringsvern de første årene etter planting. Skjermbladtreet bør få en lys og lun plass, med jord som ikke tørker raskt ut, men det tåler også nokså skyggefulle forhold. Arten trives best i sur jord (pH 4-6) og får lett klorose ved pH over 7. Bladfargen er som regel lysere enn hos mange andre bartreslag.

Planter av skjermbladtre er kostbare i innkjøp fordi plantene vokser så seint i starten. De blir formert med frø eller skuddstiklinger. Blomsterdekoratører er begeistret for materiale fra denne arten til dekorasjoner, men ettersom arten vokser så seint, vil det trolig ikke være lønnsomt å produsere pyntegrønt av den. Innen arten er det utvalgt og navngitt kultivarer med avvikende vekstform eller bladfarge.

Kilder

Krüssmann, G. 1972. Handbuch der Nadelgehölze. Parey, Berlin og Hamburg. 366 s. ISBN 3-489-71422-9
Langschwager, L. (red.) 1997. Havens planteleksikon – træer og buske. 674 s. ISBN 87-7464-020-8 (Bind 2)
More, D.; White, J. 2005. Trær i Norge og Europa. Damm, Oslo. 831 s. ISBN 82-04-08517-6