Tekst og foto: Rune Storli, Dronning Mauds Minne Høgskolen
I forbindelse med VM på ski i Trondheim i 2025, har Trondheim kommune utviklet Granåsen aktivitetspark som et folkehelsetilbud tilknyttet idrettsanleggene. Som en del av aktivitetsparken er det bygd en naturlekeplass som primært er tenkt som et sommertilbud. Denne artikkelen handler om prosessen rundt planleggingen og byggingen av naturlekeplassen og hvilke muligheter tverrfaglig samarbeid kan åpne opp for i å utvikle et godt og barnevennlig lekemiljø.
Prosjekteringsnivå
Etter en anbudsrunde ble Norconsult Trondheim tildelt oppdraget med å prosjektere landskapsarkitekturen for aktivitetsparken og naturlekeplassen av Trondheim kommune. Norconsult har i prosjektet vært opptatt av å finne «riktig» nivå på prosjekteringen, slik at Trondheim kommune får så mye aktivitetspark som mulig for pengene. Å finne det rette nivået er særlig viktig når prosjektet skal bygges ute i naturen og delvis av naturmaterialer fra stedet. Prosjekteringen må tegnes og beskrives på en måte som gir kontroll over løsninger og forutsigbarhet med hensyn til pris og elementer, samtidig som deler av finish og den endelige utformingen gjøres «på stedet» i samarbeid mellom prosjekterende og utførende.
Forskning på lek som utgangspunkt
Mellom 2017 og 2020 ble det gjennomført et norsk forskningsprosjekt kalt EnCompetence. Målet med prosjektet var å undersøke hvordan det fysiske miljøet i barnehager kan fremme lek, læring, samt barns psykososiale og fysiske helse. Hensikten var kompetanseutvikling blant alle faggrupper som er involvert i planlegging, utvikling og rehabilitering av lekemiljøer for barn. Som forsker ved EnCompetence-prosjektet ble jeg tidlig invitert til å presentere forskningsfunn om det fysiske miljøets betydning for barns lek for ansatte i Norconsult. Der presentrerte jeg seks forskningsbaserte kriterier for hva som kjennetegner et godt lekemiljø, utviklet av min medforsker landskapsarkitekt Jens Zeevaert. Kjennskap til disse kriteriene kan være nyttig for alle som er involvert i å skape gode lekemiljøer for barn. Kriteriene er: Brukbarhet, Estetikk, Helhet og sammenhenger, Lesbarhet, Variasjon og Fleksibilitet samt Natur og miljø. Disse kriteriene ble benyttet som utgangspunkt for planleggingen og gjennomføringen av Granåsenanlegget.
Tverrfaglig fokus i bruk av kriteriene
Tidlig i planleggingsfasen av naturlekeplassen i Granåsen ble min kompetanse på det fysiske miljøets betydning for barns lek viktig i møte med landskapsarkitektenes natur og miljø-kunnskap. Selv om vår fagkompetanse var veldig ulik kunne vi likevel snakke godt sammen, blant annet ved hjelp av de ovenfornevnte kriteriene for et godt lekemiljø. I begynnelsen jobbet vi med skisser av naturlekeplassen og da var kriteriet Helhet og sammenhenger viktig å holde fast ved. Vi jobbet med å planlegge stier og andre sammenbindende elementer (for eksempel innramming av lekeområdet og bålplass) og dele området inn i lekesoner som inviterer barna til ulike typer lek. I denne delen av arbeidet var det også viktig å se på sammenhengen mellom de ulike sonene og hvilke typer lek som fungerer godt sammen.
Etter hvert som den overordnede strukturen på naturlekeplassen tok form på landskapsarkitektens tegnebord, ble det naturlig å flytte søkelyset mer til Brukbarhet og Lesbarhet. Et godt lekemiljø bør være utformet med så stor grad av variasjon og fleksibilitet at barna stadig oppdager nye lag med lekmuligheter, derfor er dette formulert som ett av de seks kriteriene.
Programmering ut fra ulike typer lek
Da vi jobbet med lekesoner og innhold i de ulike lekesonene, var det tre typer lek vi hadde i tankene: (1) kroppslig lek, (2) konstruksjonslek og (3) rollelek. Sagt veldig forenklet representerer disse leketypene tre former for handlinger: å gjøre noe, å skape noe og å late-som-noe. Til sammen har disse handlingsformene en positiv betydning for barns helhetlige utvikling, både fysisk-motorisk, kognitivt, emosjonelt og sosialt. Når barn leker, veves disse leketypene inn i hverandre og det er ikke alltid lett å se hva som er hva. I et godt lekemiljø er det rom for at barna selv får bestemme hva de vil leke og hvor de vil leke. Videre viser funn i forskningsprosjektet EnCompetence at rik tilgang til løsmaterialer som vi ofte finner i naturen (pinner, steiner, kongler, sand, stein, vann osv.) beriker leken i stor grad, og har stor betydning for barnas trivsel og involvering i lek. Et godt lekemiljø er dessuten utformet på en slik måte at det er rom for mange barn sammen i leken og på den måten styrke det sosiale felleskapet.
Avsluttende kommentar
Naturlekeplassen i Granåsen er bygget med naturmaterialer, hvor deler av finishen og den endelige utformingen ble gjort «på stedet». Det gode resultatet var avhengig av tett kommunikasjon og samarbeid mellom landskapsarkitekten og entreprenøren. Som lekeksperten opplever jeg min rolle som et bindeledd mellom prosjekterendes intensjoner og utførendes faglige kvalifikasjoner i denne fasen. Siden tegningen av naturlekeplassen var utformet som en overordnet skisse, overlot landskapsarkitekten en stor del av de kreative prosessene til oss med en annen fagbakgrunn i selve utformingen av «innholdet» på plassen.
Dette er en kortversjon av artikkelen. Les hele saken om Granåsen naturlekeplass i park & anlegg 1/2025 med utgivelse 30. januar.
