Åpent blikk på hverdagslandskapene våre

Bilde av landskap som: til venstre = «vindu» og til høyre = «kunst». Ved hvert bilde var en kort og åpen tekst ment som gnist til nysgjerrighet og undring.

Tekst og foto: Hanne Pollen Utstilling i regi av: Grindaker

I høst vises landskapene vi beveger oss gjennom til hverdags frem som kunst. Utstillingen på Gamle Munch (fra 5.-28. september) er satt i stand av landskapsarkitektkontoret Grindaker og rettet seg mot folk flest. Teamet bak utstillingen ønsker å feire hverdagslandskapene våre og samtidig bedrive litt folkeopplysning. Ved å stille ut smakebiter på hvordan landskapsarkitekter jobber og hvordan uterommene vi omgir oss med blir til, inviteres folk flest til få kunnskap om tankene som ligger bak et uterom.

En av de første dagene etter utstillingsåpningen møtte park & anlegg to av landskapsarkitektene bak utstillingen på Gamle Munch. Amir Hassanbeygi og Stine Ingjer Eriksen, fra Grindaker, har vært med helt fra søknadsprosess og frem til ferdig utstilling. Amir var prosjektleder og Stine var, i tillegg til å jobbe med søknaden, tekstforfatter til utstillingen. 

«Hverdagslandskap» ble til som resultat av en «Open Call»-utlysning for å leie et lokale på Gamle Munch til kunstutstilling. Et søknadskriterie var at det skulle være ikke-kommersielt innhold. Utstillingen er dermed ikke laget som et visningsrom for Grindaker-prosjekter, men som en utstilling om uterom og hverdagens landskaper. Den viktigste målgruppen var folk flest, ikke fagpersoner og potensielle oppdragsgivere.

Landskapsarkitektur som er bygget vises på veggene og forskjellig materiale fra design-prosessen utstilt på gulvarealet.

Ønsker engasjement Amir Hassanbeygi forteller at en viktig motivasjon var å vise at faget landskapsarkitektur handler om så mye mer enn å designe hager og komponere plantebed. Fagets utvikling har gått fra å handle primært om hagekunst og grønne landskap til å bli et mer mangfoldig fagfelt, med komplekse prosjekter med mye mer enn vegetasjon i seg. Landskapsarkitekten tar oftere en sentral rolle i byplanlegging og stedsutvikling, og tegner mange ulike typer byrom. -Vi ønsker å vise frem hva landskapsarkitektur handler om i dag, hvilke valg landskapsarkitektene tar, og hvordan landskapsarkitekter faktisk utformer hverdagsopplevelser, forteller Amir.

Ambisjonene for utstillingen er todelt. – På den ene siden ønsker vi å vise at det er noen som har planlagt gulvet du tråkker på når du går gjennom byen, og å synliggjøre landskapsarkitektens arbeid gjennom mange ulike prosjekter. Den andre er et ønske om å bidra til at folk blir mer bevisste uterommene de bruker, og kanskje opplever de dem på en litt annen måte etter å ha sett utstillingen?, sier Stine. Utstillerne vil at folk skal bli mer kravstore og forvente mer av uterommene enn i dag. Mens det på samfunnsnivå pågår opphetede diskusjoner om bygg, fasader og arkitektur, bl.a. gjennom Arkitekturopprøret, er det lite fokus på byrom og hvordan disse utformes. – Vi tror at om folk engasjerer seg mer, og bryr seg mer om hvordan hverdagsuterommene fungerer, kan muligens rammene for å lage gode uterom bli utvidet. Vi ønsker å bli mer utfordret for å kunne lage enda bedre landskapsarkitektur, forklarer Amir. Stine og Amir mener at det nå er på høy tid med en synliggjøring av faget. Mens de fleste vet hva en arkitekt jobber med er landskapsarkitektur fremdeles er ganske ukjent fagpraksis i allmennheten. 

Kollasje av elementer hentet fra analysefasen.

Ikke bare grønt Utstillingen er bygd opp rundt de tre hovedtemaene: byrom, trafikk og natur. – Vi ville vise at landskapsarkitektene har tatt valg om hvordan trærne står, vinkelen på benkene, farge i belegget og material og ikke kun plantefelt og grønt, alt for å forme opplevende våre, og derfor valgte vi å fokusere på andre ting enn det grønne i bildene vi viser frem. Fokuset er heller på mennesker, skala, materialer og bevegelse, sier Amir Hassanbeygi. De fleste prosjektene er fra Oslo, eller områdene rundt hovedstaden.

– Et av kriteriene fra Gamle Munch var at temaet for utstillingen skulle kretse rundt Tøyen og vise frem ting som er tilknyttet bydelen. Derfor har vi så langt som mulig holdt oss innenfor ring 2, og selvfølgelig har Tøyen torg fått en sentral plass, supplerer Stine Ingjer Eriksen. I arbeidet med utstillingen har Grindaker vært bevisst på at meningen var å presentere faget, ikke firmaet, og har valgt å vektlegge stemninger og opplevelser av uterom heller enn prosjekter. De har også inkludert prosjekter fra andre landskapsarkitekter i billedmaterialet. Fotografiene på veggene er alle tatt av fotografen Damian Heinish. De er inndelt i to kategorier: «vindu til hverdagslandskap», som plansjer hengt opp løst rett på veggen, og «hverdagslandskap som kunst», som innrammede bilder.

Håndtegnede landskapsplaner, skisser og perspektiver fra prosjekter som bl.a. uteanlegget
til Rikstrygdeverket og Hydroparken bygget på starten av 1960-tallet. Tegnet av
landskapsarkitektene Morten R. Grindaker og Egil Gabrielsen.

Utfordrende å formidle opplevelsen av uterom Det å formidle stemninger og inntrykk fra uterom inne i et lukket utstillingslokale er en utfordrende oppgave. – En spennende utfordring i arbeidet med utstillingen var å finne måter å formidle opplevelsen av uterom, sier Amir. Utstillingsteamet vurderte å bruke en større andel videofilm, enn de korte videosnuttene som er med i utstillingen, med satset heller på lyd som hovedsupplement til det visuelle. Hørselen er en av sansene vi opplever et uterom med og lyd er noe landskapsarkitekten gjerne inkluderer i arbeidet sitt. Lydkunstneren Terje Abusdal komponerte lyddesignet for utstillingen med utgangspunkt i «trafikk» og «natur». Lydene fungerer som et dempet ekstra oppleveleseslag i utstillingslokalet.

Dette er en kortversjon av artikkelen om landskapsarkitekturutstillingen på Gamle Munch. Les hele innlegget i park & anlegg 8/Skjøtsel og vedlikehold som kommer ut torsdag 9. oktober.