Carl E. Paulsens plass

Tekst og foto/illustrasjoner: Landskapskollektivet AS

Carl E. Paulsens plass i Tønsberg sentrum ligger i enden av handelsaksen, som strekker seg fra brygga, gjennom torget, opp til byens største kjøpesenter. Plassen har mye gjennomgangstrafikk, med rundt 4,5 millioner besøkende til senteret årlig. Mange benytter ruten gjennom denne plassen på vei til og fra sentrum. Carl E. Paulsens plass er et tydelig punkt i byen hvor det er lett å avtale å møtes, før man går videre sammen. Plassen huser også Haugarock, et kommunalt musikkverksted med øvingsrom og scene inne i fjellet – et sentralt samlingspunkt for ungdom. 

Tønsberg kommune har satset bevisst på å forbedre kvaliteten på uterommene i byen, med klare mål for byutviklingen. Carl E. Paulsens plass er en del av dette arbeidet, hvor kunst er et viktig element for å hedre den lokale kunstneren Carl E. Paulsen. Kulturavdelingen initierte en konkurranse om utsmykningen av plassen. Kunstner Espen Dietrichson vant med en skulptur i patinert bronse, med tittelen Bølgende Moment. Etter at det ble besluttet at kunstverket skulle plasseres på plassen, ble det utviklet et konsept som innpasset kunstverket i utformingen av byrommet, samtidig som kunstnerens innspill ble tatt med i planleggingen.

Konsept
Plassen har gjenkjennbare elementer som er med på å definere plassen, noe som var et viktig utgangspunkt i arbeidet med konseptet. Det store lønnetreet, fjellveggen, graffitiveggen og Haugarock har alle blitt ivaretatt og integrert. Disse elementene er viktige for å forankre prosjektet i den konteksten som er der fra før, og kombinere det med nye ambisjoner.

Konseptet var å lage en rolig grønn øy i midten av all aktivitet og gjennomfart på plassen. Kontrasten blir synlig, og det er en dynamikk mellom en rolig og en aktiv sone. Man kan sitte og betrakte byens liv fra en trygg, grønn øy. Plassen er utformet med en sterk, samlende form med en sentral plassering. Formen på miniparken understreker den markante formen til selve byrommet og skaper et skille mellom gangsoner og rolig sone.

Parkens avgrensning tilbyr sitteplasser langs hele parkens ytterkant. Her kan man sitte henvendt mot bylivet som utspiller seg på plassen. Gangsoner og benker gir mulighet for å bevege seg gjennom eller oppholde seg inne i parken. Det store lønnetreet er bevart og har blitt en integrert del av miniparken. Treet gir karakter og setter preg på byrommet. Omkring miniparken er det anlagt romslige gangsoner på alle sider.

Plassen skal være inkluderende og fungere som et byrom for alle. Rammen på miniparken fungerer som benk, trapp, scene og skille mellom det rolige og det travle. Her kan barn hoppe på hoppesteiner fra parken og ut til rammen. Haugarock kan holde pop up-konserter på hjørnet mot sine egne lokaler. Politiske partier kan plassere seg her for å formidle sine visjoner. Bestemor kan sitte med barnebarna, spise is og se på alle travle forbipasserende. 

Historisk markering
På kart fra 1800-tallet kan man se at det tidligere var en vei fra byen mot nord, kalt Gunnarsbøveien. Det var ønskelig å heve den historiske betydningen av dette tidligere gateløpet i tråd med byromstrategien. Derfor markerer prosjektet denne veien med mørkere steiner som danner en skygge i det ellers lysere granittbelegget. På en andel av de mørke steinene er det plassert inskripsjonen «Gunnarsbøveien», som en referanse til den historiske gata.

LCA (Lifecycle assessment)

Plassen er brukt som et pilotprosjekt for å beregne og finne prinsipper for utforming av klimapositive byrom. Vestfold og Telemark fylkeskommune har tatt initiativ til prosjektet «Klimapositiv design av byrom» for å fremme mer klimavennlige byrom. Asplan Viak ble engasjert for å utføre et pilotprosjekt for å beregne og finne prinsipper for utformingen.

Hensikten med pilotprosjektet var å beregne klimafotavtrykk fra et standard landskapsprosjekt, for deretter å vurdere alternative materialer og løsninger som potensielt vil kunne gi et lavere klimagassutslipp. Resultatene skal videreformidles og gi økt kunnskap om utslippsreduserende tiltak i planlegging og etablering av anlegg i uteområder. Klimapositiv design av byrom, LCA (Life cycle assessment) ble introdusert rett etter konseptutviklingen, da man skulle i gang med forprosjektet. Dette har preget prosjektet på en positiv måte.

Materialvalg
Det er benyttet robuste materialer i prosjektet, utviklet for å tåle intensiv bruk og oppfylle alle krav til universell utforming og drift. De endelige materialvalgene er gjort i samarbeid med totalentreprenør og anleggsgartner Håkonsen & Sukke, som har bidratt med gode råd og tett samarbeid under utarbeidelsen av detaljene for plassen.

Rammen til miniparken, som danner hovedformen på plassen, er laget i granitt og er som et tredimensjonalt puslespill som er planlagt og satt sammen med høy presisjon. Rammen består av tre bånd som varierer i høyde rundt hele plassen. Ved treet er alle tre bånd i samme høyde, men følger man rammen rundt vil de variere i høyde og danne benker, trapper og sittetrinn. Sitteflatene består av resirkulert plast fra Rough and Ready-serien til Streetlife. De er laget på bestilling for å tilpasse kurvatur av rammen og festet til granitten. Benkene i miniparken har samme uttrykk.

En betydelig andel av steinen er gjenbrukt fra Tønsberg kommunes depot, noe som bidrar til miljøvennlig ressursbruk. Denne steinen er plassert utenfor de mest trafikkerte ganglinjene, for å redusere slitasje. Den legges med en fugetype og fugebredde som gjør belegget mer permeabelt, slik at vann kan filtreres gjennom og bidra til bedre overvannshåndtering.På områder i randsonene som skal være trillevennlig er det brukt storgatestein med saget og gradet topp, med tilnærmet lik dimensjon og farge som den gjenbrukte steinen. Dette sikrer en helhetlig estetikk og funksjonalitet.

Eksisterende lønnetre er ivaretatt under hele byggeperioden, og designet er tilpasset etter arboristen sine råd. Treet er inkludert i plantefeltet i miniparken og har en naturlig tilhørighet i plantefeltet. Plantevalget har hovedsakelig holdt seg til lave arter og bunndekker at byrommet skal framstå oversiktlig.  En kombinasjon av herdige og tørketålende stauder og busker markerer sesongene, der man også har innslag av vintergrønne busker som myrteleddved og japanpieris. Staudefeltene består av blodstorkenebb, prydkattemynte, småstjernetopp, tråkkbregne i kombinasjon med ullvier, fjellkrekling og myrtelkrukke. Plantefeltene langs fjellskrenten har fått bergflette og rådhusvillvin for å lage en grønn vegg over tid. 

Dette er en kortversjon av artikkelen om Carl E. Paulsens plass. Les hele innlegget i park & anlegg 6/Byens uterom som kom ut torsdag 7. august.