Corylus avellana – først i blomst om våren

Ett av de første vårtegnene i naturen er hasselblomstringen i mars. Hannraklene er dannet allerede om høsten. De sitter dermed klare til blomstring så snart temperaturen blir lagelig etter vinteren. Viltvoksende hassel danner sjelden bare én stamme. De fleste plantene er flerstammet, og noen vil nok kalle dem store busker.

Tekst: Ole Billing Hansen

Hassel (Córylus avellána L.) finnes viltvoksende i Europa, Lilleasia og Kaukasus hvor plantene blir opptil 6 meter høye, mangestammete busker eller, sjeldnere, 10 meter høye trær. I Norge finnes arten i løvskog og skogkanter på Østlandet opp til 830 moh. og langs kysten til Steigen. Hassel setter mange skudd fra rothalsen. Stammebarken er lys gråbrun mens kvisten er grønnlig til gråbrun og vanligvis behåret. Vinterknoppene er som oftest butte og rødbrune til grønne. Bladene er opptil 10 cm lange og om lag runde i omriss, men de er dobbelt sagtannete til svakt lappete og ender i en spiss. Bladgrunnen er hjerteformet, og bladskaftet er om lag 1 cm langt. Oversiden av bladet har få, stive hår, og undersiden har behåring på nervene. Bladene får gul til gyllengul høstfarge. Røde kjertelhår på årsskudd og bladskaft er særlig tydelige på forsommeren.

Blomstrende hannrakler hos hassel er et tidlig vårtegn. Foto: Ole Billing Hansen

Blomstringen kommer før løvsprett. Middeldato for begynnende blomstring i Ås er 5. april, men den kan begynne så tidlig som rundt 10. mars, unntaksvis enda tidligere, mens løvsprett kommer noe over en måned etter blomstring. Hannrakler i blomst er som regel om lag 5 cm lange, hengende og brungule. De sitter to til fem sammen på kvisten. Hunnblomsterstandene er ovale og 5 mm lange. Bare de høyrøde griflene med arr stikker ut under blomstringen. Hassel har stor pollenproduksjon, og pollenet har nesten like stor allergivirkning som bjørkepollen. Fruktsetting krever fremmedbestøving. Ved modning er nøttene lysebrune, sammenklemte fra siden og opptil 2 cm lange. De sitter én til fire sammen i hver sin hams (cupula). Hamsen er dannet av to delvis sammenvokste høyblader som har en del hvite silkehår. Den er dypt tannet, lappet eller fliket og kortere eller om lag like lang som nøtta.

Nøttene er omsluttet av en hams. Foto: Jeanette Brun

Slekta Córylus omfatter om lag 15 løvfellende arter. De er tilpasset vindpollinering, og frøene blir spredd av fugler og små dyr. Planteskolene formerer hassel med frø. I naturen forekommer former med flikete eller rødlige blader. Det finnes utvalgte kultivarer med avvikende vekstform, greinstruktur, bladform og bladfarge.

Hassel er en gammel kulturplante. Arten har lange tradisjoner her i landet, både som virke og til mat. Den er omtalt i sagaene der hassel blir kalt «verdenstreet». Vikingene brukte greiner av hassel til å markere viktige områder, slik som lagtinget, hellige lunder og steder for tvekamp. Nøtteskoger av hassel har hatt stor verdi for sanking av vinterforråd. Hunnraklene hos hassel blir i enkelte deler av landet kalt «natavon». Det betyr at anleggene gir håp om nøtter, men ofte blir ikke dette håpet oppfylt, enten på grunn av nattefrost eller fordi umodne nøtter gjerne blir spist av fugl eller ekorn.

Hasselplanter setter mange skudd fra rothalsen. Foto: Ole Billing Hansen

Hasselrenninger, det vil si kraftige skudd fra planter som er skåret hardt tilbake, har den egenskapen at de trekker seg sammen når de tørker. Slike renninger kunne derfor bli brukt som tønnebånd. Noen av de tidligste gjerdene som ble laget, var flettet av hasselrenninger.

Hasselkratt og hassellunder er særpregete elementer i enkelte kulturlandskap. Hassel fikk særlig betydning i hagene på 1600- og 1700-tallet. I herregårdshagene ble det mote å lage en hasselgang der de sprikende greinene etter hvert dannet en tunnel som folk kunne spasere skyggefullt igjennom. Hassel kunne også beskjæres slik at plantene danner naturlige «lysthus». Hasselbusker gir godt le og kan danne en fin skjerm rundt hagen. Plantene tåler beskjæring og kan formes som en høy hekk. Vi kan fornye gamle buskene med kraftig tilbakeskjæring.

En hasselgang kan danne en skyggefull tunnel. Foto fra Gulskogen i 2011: Ole Billing Hansen

I naturen finner vi ofte hassel i varme hellinger der jorda er næringsrik, men i mildere klima klarer den seg også i nokså skyggefull underskog. I Storbritannia finnes arten på jord med surhetsgrad fra 4,5 til 8,5, men pH 5-7 er vanligst. Arten har ikke vært mye plantet i norske grøntanlegg i nyere tid. Interessen er imidlertid økende der hvor vi ønsker mer naturlik vegetasjon. Hassel kan plantes til sone 6.

Kilder

Brander, P.E. 2010. Træer og buske i by og land. Forlaget Grønt Miljø, København. 495 s. ISBN 978-87-7387-0110
Krüssmann, G. 1978. Handbuch der Laubgehölze, Bd. III. Parey, Berlin og Hamburg. 496 s. ISBN 3-489-62222-7
Langeland, K. 1994. Hagens vakreste busker og trær – løvfellende. Schibsted. 232 s. ISBN 82-516-1511-9
Lid, J.; Lid, D.T. 2005. Norsk flora. 7. utg. ved Reidar Elven. Det Norske Samlaget, Oslo. 1230 s. ISBN 978-82-521-6029-1
More, D.; White, J. 2005. Trær i Norge og Europa. Damm, Oslo. 831 s. ISBN 82-04-08517-6
Sandved, M.; Andersson, J.; Batta, J. 1998. Vinterdendrologi – trær og busker om vinteren. Landbruksforlaget, Oslo. 168 s. ISBN 82-529-2172-8