Høsten er en tid naturen er full av farger, før vinteren preges av brunt, grått og hvitt. Mange treslag som i vekstsesongen står nokså anonyme, kledd i ulike nyanser av grønt, får i løpet av få dager sterke farger i gult, oransje eller rødt – et årlig fenomen som krever noen forklaringer.
Tekst og foto: Ole Billing Hansen
Plantene inneholder ulike fargestoffer (pigmenter). Disse kan finnes bundet til organeller i cellene, være oppløst i cellesaften eller bundet i celleveggene. Det vanligste pigmentet er klorofyll, som finnes i variantene a og b, et fargestoff våre øyne oppfatter som grønt.
Klorofyllet forsvinner
Klorofyll blir dannet og brutt ned kontinuerlig gjennom vekstsesongen. Utover høsten vil det ofte være større nedbryting enn nydanning. Dette skyldes blant annet at det etter hvert utvikler seg et skillesjikt ved bladfestet. Dette sjiktet reduserer transporten av vann og mineraler inn i bladet, noe som setter grenser for klorofyllproduksjonen. Dermed forsvinner etter hvert grønnfargen i bladene hos de fleste arter av løvfellende trær og busker. Nitrogenet i klorofyll blir omdannet til enklere nitrogenforbindelser og transportert inn i knopper, skudd og andre plantedeler, der det lagres over vinteren. Det er en direkte sammenheng mellom mengdene av nitrogen og fosfor som blir overført fra bladene til de flerårige delene av trær og busker, og neste års vekst, blomstring og fruktsetting. Derfor er det om å gjøre for trærne å ta vare på så mye av ressursene som mulig.
En palett av fargestoffer
Når mengdene av klorofyll forsvinner fra bladene utover høsten, blir andre fargestoffer synlige. Både xantofyller (lysegule farger) og karotenoider (gule og gulrøde farger) finnes i bladene gjennom hele vekstsesongen, men de blir først synlige for oss når det dominerende klorofyllet forsvinner. Disse fargestoffenes plantefysiologiske funksjon er ikke helt klarlagt, men de har antioksydant-effekt og virker trolig beskyttende på bladenes fotosyntese-apparat i vekstsesongen.
I tillegg til disse gule fargestoffene vil det utover høsten bli dannet røde fargestoffer hos mange planteslag. Disse tilhører gruppen antocyaner og blir bygd opp av sukkerstoffer i bladene. Mengden av sukkerstoffer avgjør mengden av produserte antocyaner. Derfor er det en sammenheng mellom værforholdene og utviklingen av røde farger. Solvarme dager med stor sukkerproduksjon, fulgt av kjølige netter med redusert transport eller omdanning av sukkerstoffene fremmer produksjonen av antocyaner.
Flere forklaringer til fenomenet høstfarging kommer i park & anlegg 8 med utgivelse 7. oktober.
