Er det en sammenheng mellom eldgammel styvingskultur i landbruket og de siste århundrenes bruk av knutekolling av trær i bygatene? Arborist Erik Solfjeld gir svaret i park & anlegg 1/2021.
Med utgangspunkt i et prosjekt for «handlingsbåren kunnskapsoverføring» skriver Solfjeld om knutekolling av trær. I den første artikkelen får vi vite mer om bakgrunnen for beskjæringsmetoden og får beskrevet noen gode eksempler fra Bergen og Oslo. Artikkelen blir fulgt opp med en del 2 i en seinere utgave av fagbladet. Denne handler om hvordan kronearkitekturen til et knutekollet tre skal bygges opp og hvordan knutekollingen skal vedlikeholdes over tid.
Solfjeld har lang fartstid som arborist og tar utgangspunkt i et arbeidsoppdrag tidlig i karrieren: «Som ung gartner i Oslo kommune tidlig på 1990-tallet sto jeg en dag sammen med mine gode kollegaer i Trepleiegruppen foran oppgaven med å igangsette oppbyggingen av mer enn 100 knutekolla trær langs Trondheimsveien mellom Ankerbrua og Carl Berners plass. Vi hadde alle lang erfaring med knutekolling, men det var vedlikeholdsbeskjæring og ikke oppbygging av en kronearkitektur tilpasset trær som skulle knutekolles. Dette ble for meg starten på en voksende interesse og søken etter mer kunnskap om emnet – spesielt den delen som handler om bruk og historikk.»
Les mer i park & anlegg 1/2021 som blir utgitt 29. januar.
