BIM for landskap


Landskapsarkitekt Marius Sekse, utviklingssjef i Divisjon Transport og byutvikling i COWI. Foto: Ole Billing Hansen

BygningsInformasjonsModellering med forkortelsen BIM er etter hvert blitt et velkjent begrep innen byggesektoren. Begrepet omfatter ikke bare den digitale modellen, som blir tegnet i et CAD-program, men også hvordan informasjon blir håndtert gjennom hele byggeprosessen fra design til forvaltning, ja helt fram til en bygning eller et anlegg en gang skal rives og materialene gjenvinnes.

– Når det gjelder landskapsarkitektur – den helhetlige koblingen mellom bygninger, infrastruktur og landskap – har ikke arbeidet med BIM kommet så langt som innen byggesektoren, sier landskapsarkitekt Marius Sekse, som er utviklingssjef i Divisjon Transport og byutvikling i COWI.

– Men her i landet har vi likevel kommet et stykke på vei, noe som blant annet skyldes at Statsbygg i 2010 begynte å stille krav om BIM i sine prosjekter. Sekse viser til en gruppe landskapsarkitekter fra fem norske firmaer som på oppdrag fra Statsbygg i årene 2015-17 utarbeidet et forslag til standardisering av objekter og komponenter til bruk i BIM for landskapsarkitektur.

I park & anlegg 1/2019 forteller Marius Sekse (bildet) om hva forslaget til standardisering inneholder. Prosjektsjef Fridtjof Myhrene hos Steen & Lund deler noen av erfaringene de som entreprenører har med slik 3D-modellering, som allerede har erstattet tegning i de fleste av landets store prosjekter.