Viltvoksende trær og busker er de siste årene blitt viet større oppmerksomhet i grøntanlegg som skal anlegges i byer og bynære områder. Oppdragsgivere spør etter såkalt stedegne planteslag – arter og avarter som finnes i opprinnelig natur i området der de skal brukes.
Tekst og foto: Ole Billing Hansen
Ettersom mange slike planteslag ikke er en del av planteskolenes standardsortiment, blir løsningen ofte kontraktproduksjon. Da er det viktig at også de som ønsker å bruke artene, kjenner til at produksjonen kan ta tid.
Del 1 i en artikkelserie om temaet frøspiring sto på trykk i park & anlegg 3/2022. Der ble begrepene frøhvile og stratifisering beskrevet. Frøhvilen er et fysiologisk fenomen som sørger for at frøene utsetter spiringen til en tid av året som gjør at de små frøplantene har muligheter for å overleve, det vil si under våre klimaforhold om våren. Stratifisering er et gartnerbegrep som innebærer at frøene etter opptak av vann får en periode i fuktig medium ved en definert temperatur og i en viss varighet, noe som gjør frøene i stand til å spire. I de fleste tilfeller brukes kaldstratifisering (optimum 4 °C) i omtrent en vinters varighet, men i noen tilfeller må et hardt frøskall først brytes ned ved om lag 20 °C (varmstratifisering). Enkelte frøslag har ingen frøhvile, men spiringen kan være regulert av tilgang på faktorer som fuktighet eller lys. Planteslag med frø uten hvile produserer ofte store mengder frukter tidlig i vekstsesongen, slik at det alltid vil være noen frø som spirer og danner en livskraftig frøplante før første overvintring. Eksempler på dette er treslag som selje, osp og alm – alle omtalt i del 1, og i skjøtselssammenheng er slike arter ofte oppfattet som plagsomt ugras.
I del 2 ser vi nærmere på planteslag som blir store busker eller av og til små trær. Skogleddved (Lonicera xylosteum) er en slik art. Den er ganske vanlig i Sør-Norge og finnes først og fremst i løvskog, men også i skogkanter og på rasmark, særlig der jorda har middels til høy pH-verdi. Dette er den eneste buskdannende leddvedarten som er opprinnelig viltvoksende hos oss, men den har fram til nå ikke hatt en plass i sortimentet planteskolene produserer. Av de artene leddved vi vanligvis bruker i grøntanlegg, er det som regel valgt ut kultivarer. Disse må formeres med stiklinger. Skogleddved kan vi formere med frø, som blir ekstrahert fra de blanke, røde fruktene om høsten. Nyrenset frø krever fire til åtte uker kaldstratifisering. Lagret, tørt frø kan med fordel gis varmstratifisering i fire uker før kjøleperioden.
Spiringsfysiologien hos ti andre viltvoksende arter blir beskrevet i artikkel 2 i serien og kommer på trykk i utgave 4/2022 med utgivelse 6. mai.
