Byene som har erfart atombombenes ødeleggelser, kan bruke de overlevende trærne til å formidle fredsbudskap i en tid der atomtrusselen har økt. Frø og frøplanter blir distribuert fra Botanisk hage på Tøyen, og landskapsdesign ved NMBU har muligheter for å spille en rolle.
Tekst: Ole Billing Hansen
I park & anlegg 4/2018 skrev arborist Andreas Løvold ved Naturhistorisk museum, Botanisk hage i Oslo om et besøk av en 39 personer stor japansk delegasjon i forbindelse med at organisasjonen ICAN (International Campaign to Abolish Nuclear Weapons) skulle tildeles Nobels fredspris 10. desember 2017. I delegasjonen var 22 overlevende etter atombombesprengningene i Hiroshima og Nagasaki i august 1945. Under en seremoni dagen før tildelingen sådde de to byenes ordførere sammen med byrådsleder Raymond Johansen og UiO-rektor Svein Stølen frø av fire treslag som har overlevd og vokser nær stedene bombene falt.
Engasjementet fortsetter
Dette var bare begynnelsen på et engasjement med utgangspunkt i Hibaku-jumoku – trærne som overlevde katastrofene i Hiroshima og Nagasaki. Etter atombombesprengningene sto trærne forbrente og nakne, men etter en tid satte de nye skudd og blader. Trærne er derfor blitt symboler på håp og livskraft. En egen organisasjon, Green Legacy Hiroshima (GLH), under FNs institutt for opplæring og forskning (Unitar) er etablert for å ivareta og spre frø og frøplanter fra Hiroshimas overlevende trær. Botanisk hage på Tøyen fikk i fjor tilbud om å være et samlingspunkt for GLH. Arborist Andreas Løvold er en engasjert pådriver for organisasjonen.
Les hele historien i park & anlegg 2/2023 med utgivelse 3. mars.
