Landskapsingeniørstudiet feiret 10 år

Landskapsingeniører (LING) er blitt en etterspurt utdanningsgruppe i løpet av disse ti årene. Instituttleder Inger-Lise Saglie opplyste at årets søkning til studiet har økt med 50 prosent og at LING-studenter ifølge en landsomfattende spørreundersøkelse er de mest fornøyde ingeniørstudentene i Norge. Viktigst av alt er at de nyutdannede raskt får relevant jobb.

Trang fødsel

Kjellaug Eik, en av fødselshjelperne til studiet, framholdt at det tok 30 år fra ideene til et slikt studium oppsto, til det 14. studietilbudet ved NMBU var etablert og de første studentene kunne ta fatt på studiet den 14. august 2006. I dette første kullet var studenter med praksis eller realkompetanse dårlig representert. Men det har bedret seg, og dermed er ett av ønskene fra planleggingsgruppen oppfylt. Studentkull med en blandet bakgrunn har store fordeler i et studium som i stor grad forholder seg til praktisk utførelse av arbeider i grøntanlegg. Mange landskapsingeniører går inn i en mellomlederposisjon med ansvar for bestillinger og kontroll, og da er det viktig å vite hvordan arbeider av god kvalitet skal utføres.

Mål er oppnådd

Dosent Kirsten G. Lunde understreket i sitt innlegg at studiet har fått sin tydelige profil – landskapsingeniøren er ikke en «landskapsarkitekt light». Etter hvert har etterspørselen etter folk med denne studiebakgrunnen økt. LINGene er godt mottatt i grøntanleggsbransjen, og studiet nyter godt av et utmerket samarbeid med mange av aktørene i sektoren, som Statens vegvesen, Oslo kommune, FAGUS og fagskolen på Vea.

Veien framover

Flere av innlederne pekte på at det nå er på tide å legge planer for et master-studium (to års påbygning) til landskapsingeniør, noe mange studenter ønsker seg. Av andre ønsker for framtiden nevnte Lunde økt antall bachelor-oppgaver i bedrifter, samarbeid med Norsk bergindustri og en ekstern evaluering av kurstilbudet.
Førsteamanuensis Ingjerd Solfjeld orienterte om instituttets satsing på grøntanleggsforvaltning. Med nyansatt stipendiat, etterutdanningskurs og utvikling av forskningsprosjekter markerer Institutt for landskapsplanlegging behovet for utvikling av fagfeltet, noe som etter hvert vil komme LING-studiet til gode. Fra 1. januar 2017 blir Internasjonale miljø- og utviklingsstudier (tidligere NORAGRIC) og Grøntmiljø-delen av Institutt for plantevitenskap samlet i ett fakultet – Landskap og samfunn. Det gir potensial for videreutvikling og synergieffekter innen grøntanleggsfagene.
Markeringen ble avsluttet med rosende ord fra organisajoner i grøntanleggssektoren, utdeling av æresdiplomer fra Norske landskapsingeniørers forening (NLI) til sentrale personer bak studiet, og planting av et tre for å markere de første ti årene i LING-studietilbudet.