LING-studiet under lupen


Under bransjetreffet ble det gjennomført gruppearbeid. Her diskuterer f.v. Line Løvstad Nordbye fra Bjørbekk & Lindheim, Karsten T. Raddatz fra Hageform, Bjørn Aakerholt fra Steen & Lund og LING-student Beulah Kaneshalingam de tildelte oppgavene. Med ryggen til: Tørres Rasmussen fra LINK Landskap og styreleder i Norsk Trepleieforum.

Landets eneste landskapsingeniørstudium, som gis av Institutt for landskapsarkitektur ved NMBU, ble etablert i 2006. Mindre justeringer i studieopplegget har vært foretatt helt siden oppstarten. Nå blir studietilbudet saumfart internt og ved hjelp av meningsutveksling med eksterne aktører nasjonalt og i Skandinavia. Tirsdag 28. januar inviterte instituttet til bransjetreff.

Tekst og foto: Ole Billing Hansen

Under bransjetreffet møtte koordinatorer og forelesere i studietilbudet representanter for grøntanleggssektoren – firmaer, organisasjoner og kommuner, det vil si nåværende og potensielle arbeidsgivere for landskapsingeniører. Formålet med treffet var fra NMBUs side å orientere om studieopplegget slik det foreligger i dag, og innhente synspunkter på hvordan studietilbudet kan tilpasses «markedet» enda bedre. Blant annet ble det spurt om innen hvilke områder representantene for grøntanleggssektoren synes uteksaminerte landskapsingeniører mangler kompetanse. Øverst på ønskelisten fra mange er bedre kunnskaper om ledelse, inkludert kommunikasjon, HMS, personal- og prosjektadministrasjon, ettersom mange landskapsingeniører får oppgaver som å lede prosjekter, kontrollere utførelse og andre mellomlederoppgaver. Av andre temaer som ble nevnt, er blant annet prosjektrettet juss, bedre GIS-kompetanse, digitale tegneverktøy som BIM, bestillerkompetanse og det å lage gode beskrivelser.

Når noe skal inn i et trangt studieopplegg, må også noe ut: De frammøtte under bransjetreffet stilte blant annet spørsmål om behovet for generell geologi samt omfang av og vinkling i planteundervisningen. Plassering av og rekkefølge mellom enkelte fag i det 3-årige studieløpet kan også diskuteres. Noen ønsket større valgfrihet, slik at studentene i større grad får muligheter til å spesialisere seg i ulike retninger.

I studieplanen blir det heretter et tilbud om fem til 20 praksisrettede vekttall som skal gi en vekselvirkning mellom teoretiske forberedelse, praktisk utøvelse og refleksjon. Instituttet ønsker et godt samspill med utøvere innen grøntanleggssektoren om slik praksis.

Studiet blir heretter avsluttet med en obligatorisk bachelor-oppgave. Også til slike oppgaver er innspill fra bransjen og et godt samarbeid mellom bransje og studenter ønskelig fra instituttets side.

De frammøtte kom underveis i bransjetreffet også med synspunkter på noen aktuelle forskningsoppgaver som kan være aktuelle for instituttet og landskapslaboratoriet å ta fatt i. Finansiering av forskningen er alltid en utfordring.