Nye skoler i hovedstaden er nå nede i et uteareal på under ti kvadratmeter per elev – sju til åtte kvadratmeter er slett ikke uvanlig, mens en prosjektrapport utført av NMBU for Helsedirektoratet omtaler 20 kvadratmeter per elev som «smerte-grense». Dette legger et enormt press på de små arealene som er igjen av natur innenfor skolens område, men det er enda større utfordringer for nyplantinger.
Tekst og foto: Ole Billing Hansen
Landskapsarkitekt Jan Bernigeroth er frustrert over de mange mislykkede skoleanleggene og synes det er altfor store bortkastede ressurser som går til planlegging og etablering av vegetasjon i skoleanlegg. Han inviterte park & anlegg med på en befaring til noen av hovedstadens skoler den siste dagen i mars, og det var ikke vanskelig å finne eksempler på vandalisme, tråkk og slitasje i skolenes uteareal.
Ny vegetasjon i et skoleanlegg er trolig en nokså liten og ubetydelig post i byggebudsjettet, men det er lite oppløftende å se hva som i mange tilfeller kommer ut av disse investeringene. Bilder fra fire skoler med nokså nye uteanlegg illustrerer problemstillingen.
Befaringen viste imidlertid også at det er mulig å lykkes med å verne og etablere trær og busker på skolers uteareal. I et intervju i park & anlegg 4/2022 peker landskapsarkitekten, som underviser ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO), på noen muligheter for å lykkes bedre. Årets fjerde utgave har hovedtema Lekeplasser og skoleanlegg. park & anlegg 4/2022 blir utgitt 6. mai.