Vegetasjon i nye skoleanlegg – en håpløs utfordring?

Nye skoler i hovedstaden er nå nede i et uteareal på under ti kvadratmeter per elev – sju til åtte kvadratmeter er slett ikke uvanlig, mens en prosjektrapport utført av NMBU for Helsedirektoratet omtaler 20 kvadratmeter per elev som «smerte-grense». Dette legger et enormt press på de små arealene som er igjen av natur innenfor skolens område, men det er enda større utfordringer for nyplantinger.

Tekst og foto: Ole Billing Hansen

– Slik ser ofte nyplantede trær ut på en ny skole – bare etter én vekstsesong, sier en oppgitt Jan Bernigeroth.

Landskapsarkitekt Jan Bernigeroth er frustrert over de mange mislykkede skoleanleggene og synes det er altfor store bortkastede ressurser som går til planlegging og etablering av vegetasjon i skoleanlegg. Han inviterte park & anlegg med på en befaring til noen av hovedstadens skoler den siste dagen i mars, og det var ikke vanskelig å finne eksempler på vandalisme, tråkk og slitasje i skolenes uteareal.

Ny vegetasjon i et skoleanlegg er trolig en nokså liten og ubetydelig post i byggebudsjettet, men det er lite oppløftende å se hva som i mange tilfeller kommer ut av disse investeringene. Bilder fra fire skoler med nokså nye uteanlegg illustrerer problemstillingen.

Befaringen viste imidlertid også at det er mulig å lykkes med å verne og etablere trær og busker på skolers uteareal. I et intervju i park & anlegg 4/2022 peker landskapsarkitekten, som underviser ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO), på noen muligheter for å lykkes bedre. Årets fjerde utgave har hovedtema Lekeplasser og skoleanlegg. park & anlegg 4/2022 blir utgitt 6. mai.

Rotsonen kan til en viss grad beskyttes mot tråkk og komprimering ved for eksempel å anlegge en universelt utformet sti i treverk. Foto fra Bjørnsletta skole med uteareal prosjektert av Østengen & Bergo.