Er de store bytrærnes tid forbi?

Det gamle Rikshospital-området ble transformert til boliger, lokaler for næring og utdanning og grøntområder på starten av 2000-tallet. Flere store, gamle trær ble bevart og integrert i det nye byområdet. Landskapsarkitekter: Bjørbekk & Lindheim. Foto: Helge Høifødt

Tekst: Kjersti Prytz Cederkvist og Sverre Landmark, Grindaker landskapsarkitekter AS

«Mange av byens store, vakre trær, som ble plantet på slutten av 1800-tallet er på vei inn i sin siste livsfase. Nye trær trenger flere tiår for å bli like flotte som de gamle kjempene» skriver prosjektet Oslotrær på sine nettsider. Hvilke bytrær har vi når de gamle blir borte, og hvordan vil det grønne bylandskapet egentlig se ut om 20 eller 50 år? Vil trær som plantes i dag kunne bli like store og gamle som de «gamle kjempene»?      

Trangt om plassen

Typisk for dagens boligbygging er høy utnyttelsesgrad av tomta, som i seg selv beslaglegger mye areal. Dessuten legges det gjerne vekt på at trærne ikke skal ta sol, lys og utsikt, hverken fra de nye boligene eller nabobebyggelse. For å sikre dagslyskrav i leiligheter benyttes ofte en standardformel om at treets høyde ikke skal overstige avstand til bygg. Da vil det i praksis sjelden kunne planlegges for trær som blir høyere enn 10-15 meter mellom boligene. Naboloven krever at «trær ikke skal plasseres nærmere tomtegrensen enn 1/3 av treets høyde hvis treet er til skade eller ulempe for naboen» (her holder det med argumenter som sol, utsikt eller fallende løv). Med byggegrenser som gjerne er lagt relativt tett på tomtegrensen, vil dette ofte bety at det ikke er mulig å plante trær mot naboeiendom.Funksjoner som avfallshåndtering, trafo og tilkomst for brannbiler legger også sterke føringer på plassering og høyde på nye trær. I tillegg kommer infrastruktur i grunnen, hvor særlig parkeringskjellere gjerne spiser av jordsmonnet. I en del prosjekter legges det opp til å plante trær over kjellerdekke, men selv i prosjekter med ambisiøse reguleringsbestemmelser er en jorddybde på 80-100 cm ofte det beste man kan håpe på. Nye trær er i realiteten ofte henvist til arealene som blir igjen, hvor det kanskje ikke er mulig for trær å nå sin fulle størrelse.

En annen faktor kan også være valg av treslag og utforming når de grønne områdene planlegges. Kanskje legges det ofte mer vekt på å få inn så mange trær som mulig, og at trærne skal ha en karakteristisk prydeffekt, heller enn å velge ut få trær som kan bli store og gamle. Muligens er det en tendens at nyplantede trær ofte er arter eller sorter av det mindre slaget. For eksempel har det i Oslo i de siste 10-20 årene vært en utstrakt bruk av ulike prydkirsebærtrær, som ikke blir like store som våre eldste bytrær. Det bør være plass til begge.  

Eksisterende trær under press 
Mange eksisterende bytrær er under press. En britisk studie viste at antallet store bytrær som felles, både i London og resten av England, foregår i et raskere tempo enn nye trær blir plantet (Trees and Design Action Group, 2010). Studien påpekte at en viktig faktor for tilbakegangen av bytrær var folks misoppfatning om at store trær utgjorde en trussel mot eiendom og bygninger, ved greiner som detter ned, løvfall, nedfallsfrukt og faren for setninger. Likevel ble det påvist at trerelaterte skader på bygninger utgjorde kun 0,05 prosent av årlige forsikringssaker knyttet til bygningsskader. 

Også i Oslo lever mange «gamle kjemper» farlig. Gang på gang ser man eksempler på ulovlig felte trær eller unødvendige skader i forbindelse med bygging. På Oslo kommunes nettsider opplyses det at «hvis du feller et vernet tre, vil vi pålegge deg å plante et nytt tre (…). I tillegg kan du få bot, og i alvorlige tilfeller vil vi politianmelde hogsten». Bøtene for ulovlig felling er i de fleste tilfeller lave sett opp mot «gevinsten» tomteeier får av å felle trær som tar utsikt og sol, eller som begrenser tomteutnyttelsen i nye prosjekter. Vurderingen av å bevare eksisterende trær blir ofte også neglisjert eller kommer for sent inn i plan- og byggeprosesser. Oslo kommune slår fast at byen stadig mister grøntområder. Som mange har fått med seg har kommunen riktignok en pågående kampanje, organisert via prosjektet Oslotrær, hvis mål er å plante 100 000 nye trær i Oslo innen 2030. Prosjektet er antagelig det beste tiltaket for trær i Oslo noensinne, og er et motsvar på mange av de utfordringene dette innlegget belyser.  

Et flott eksemplar av spisslønn med vårflor, ved Tøyenparken i Oslo. Foto: Ole Billing Hansen

Hvorfor legge til rette for «gamle kjemper»? 
Tilstedeværelsen av store trær i byen kan ofte ha flere fordeler sammenlignet med – eller i tillegg til – små trær. Store og gamle trær har typisk en større økologisk verdi, produserer mer og flere økosystemtjenester, og har kanskje også større kulturell verdi. Store, gamle trær gir et større livsgrunnlag og leveområde for arter som fugler, insekter, moser, lav og sopp. De har en større bladmasse, som absorberer forurensende stoffer og produserer mer oksygen. I tillegg lagrer de også mer karbon, gir mer skygge og tar opp mer vann og har dermed en større overvannshåndteringseffekt. Det er dessuten dokumentert at bytrær øker verdien på en eiendom, og der trær får vokse seg større øker eiendomsverdien proporsjonalt (Trees and Design Action Group, 2010).  

Både små og store trær kan ha stor kulturell verdi, men det som er spesielt for store, gamle trær er den historiske dybden de bærer med seg. Store, gamle trær som overlever generasjoner får gjerne en spesiell betydning og identitet, og blir et bærende visuelt element i bybildet. Om de får stå, kan de bli levende kulturminner. 

Dette er en kortversjon av artikkelen. Les hele saken om store bytrær i park & anlegg 3/2025 med utgivelse 27. mars.

Kilder:

Oslo kommune. (2024). Ny norm gjør flere bevisst på uterommene. https://magasin.oslo.kommune.no/byplan/ny-norm-gjor-flere-bevisst-pa-uterommene#gref

Oslo kommune. (u.å.a). Bli kjent med prosjektet Oslotrær. 

Oslo kommune. (u.å.b). Byggesøknad for å beskjære eller felle tre på privat eiendom. https://www.oslo.kommune.no/plan-bygg-og-eiendom/skal-du-bygge-rive-eller-endre/ma-du-sende-byggesoknad/beskjare-eller-felle-tre-pa-privat-eiendom/#gref

Oslo kommune. (u.å.c). Oslotrær – byens store treplantingsdugnad. https://www.oslo.kommune.no/slik-bygger-vi-oslo/oslotrar/#gref  

PBE. (2023). Norm for vegetasjon og vannhåndtering. https://www.oslo.kommune.no/plan-bygg-og-eiendom/planer-normer-og-veiledere/kommunale-normer/#gref  

Trees and Design Action Group. (2010). No trees, no future: trees in the urban realm. https://www.tdag.org.uk/no-trees-no-future.html

https://grindaker.no