Tekst: Hanne Johnsrud, Trekontoret
Gatene er byens største sammenhengende offentlige byrom og spiller en stadig viktigere rolle for byenes klimatilpasning og folkehelse. Gatetrær skaper attraktive hverdagsomgivelser og gir bedret livskvalitet til innbyggerne. Gatetrærne bidrar til temperaturregulering gjennom økt luftfuktighet og skygge. De fanger opp vann og renser luften. Men om trærne skal ha mulighet til å fylle de funksjonene som byene trenger, så må de få muligheten til å vokse til sitt fulle potensiale.
Trær i gatesnittet
I øyehøyde tar trærne liten plass i gatesnittet. Med tidlig oppbyggingsbeskjæring sikres god kronestruktur etter hvert som treet vokser til full størrelse. Riktig valg av tre for stedet innebærer også at det er gjort gode vurderinger av treets vekstform og forventet størrelse på en fullt utvokst krone. En god volumstudie vil gi forutsigbarhet og grunnlag for driftsinvesteringer. Infrastruktur som gatelys, signalsystemer og strømførende ledninger krever særlig tanke for plassering og gode rutiner for vedlikeholdsbeskjæring.
Skjøtselsrutiner for gatetrærne må planlegges tidlig, slik at forventning og driftsnivå samsvarer med valg av trær, plassering og ønsket uttrykk. Det er viktig å velge fagfolk til arbeidet. Et gatetre som beskjæres feil, får mekaniske skader som over tid, etter hvert som treet blir større, kan gi grunnlag for svekket grenstruktur eller råte, og som i sin tur kan gjøre at deler av eller hele treet må tas ned. Det gir dårlig avkastning på investeringer i etablering, tid og skjøtsel av treet!
Prioritering av plass i undergrunnen
For at trær skal ha mulighet til å bli store i gatemiljø så er det volumet under bakken som har størst betydning for at trær kan utvikle et sunt rotsystem. Trær som får for lite plass til røttene stagnerer, og kan ende opp med å bli sårbare for sykdommer og skade.
Prioriteringer av hvem som skal ha plass i gata har i stor grad vært en overflatediskusjon. Det er behov for å prioritere annerledes også under bakken. Tradisjonell plassering av infrastruktur under fortau har gjort at kjørearealer kan opprettholdes ved arbeid på rør. Men det har også gjort det vanskelig å finne plass til gatetrær. Med en annen prioritering av gatebruk over bakken, er det også grunn til å diskutere plassering av teknisk infrastruktur i gatesnittet. Ved å samle ledninger under kjøreareal, gis det rom for grønn infrastruktur i sidearealene, under fortau, møbleringssoner og sykkelfelt. Det innebærer at kjøremønster må legges om ved arbeid i gata, til gjengjeld opprettholdes mobilitet for myke trafikanter, en funksjonell grønn infrastruktur med gatetrær.
Tilrettelegge for naturlig vekst
En bygate er ikke et naturlig voksested for trær. Harde og tette flater hindrer vanntilgang, næringstilførsel og gassutveksling. Tilgjengeligheten av oksygen i jorda er en av de mest kritiske faktorene for trivselen til urbane trær. En gunstig jordstruktur har porer som sørger for vann og luftbevegelse. Tette belegg og komprimering fører til at porene presses sammen og forårsaker oksygenmangel og karbondioksidforgiftning. Trærne blir kvalt.
Miljøet i ledningsgrøfter har ofte høyere porevolum enn omliggende jord. Dette gir god infiltrasjon, gassutveksling og markfuktighet – og utmerkede vokseforhold for røtter. Når trerøttene vokser inn i små sprekker i rør, kan de forårsake blokkeringer og lekkasjer, men gamle vannrør i betong er mer utsatt for skade enn moderne rørprodukter. Utstyr og metoder for graving, produkter og teknologi er i stadig utvikling og bør gi anledning til å integrere grønn infrastruktur i langt større grad. Her må tverrfaglig samarbeid til, tidlig i prosjekteringen.
Dette er en kortversjon av artikkelen. Les hele innlegget i park & anlegg 3/2025 der også «Stockholmsmodellen» presenteres.
