Tekst og foto: Hanne Pollen
Grunnet en sterk vilje til bevaring inngår nå en stor kanadahemlokk (Tsuga canadensis) som en viktig del av hagen rundt Klimahuset i Botanisk hage i Oslo. Treet står tett på bygget, men er i fin form, og har fremdeles et friskt rotsystem – fem år etter åpningen. Ved hjelp av «stå-på vilje», og godt samarbeid mellom prosjekterende og utførende, ble det mulig å redde treet, på tross av at situasjonen for bevaring ikke var ideell. Ifølge veiledere og anbefalinger sto treet egentlig for tett på bygningen til å «kunne bevares». Landskapsarkitekten ønsket sterkt at treet skulle videreføres i anlegget og inngikk en spesiell avtale med entreprenøren. Avtalen innebar fordeling av ansvaret mellom byggherre, ved prosjekterende, og utførende, samt en definisjon av bevaringsarbeidet som et læringsprosjekt. Med utgangspunkt i det som ble avtalt gikk de prosjekterende og utførende inn for å berge hemlokken gjennom prosjektets byggefase, og i tillegg legge til rette for at treet skulle ha det bra fremover.
Bevaring som strategi Det virker opplagt at flest mulig trær skal bevares når noe nytt skal bygges i Botanisk hage, men som kjent følger ikke alltid virkeligheten idealene. Oppføring av nye bygg vil alltid gå på bekostning av det som allerede finnes på tomta, og trærne er særlig utsatt. I dette prosjektet var ambisjonen å redde flest mulig trær, men hemlokken og andre trær sto allikevel i fare for å bli felt på grunn av bygget. Underveis i prosessen ble fasaden justert, og flyttet inn, for å hensynta røtter og gi bedre plass til eksisterende trær. Og takket være engasjerte fagfolk, som landskapsarkitekt og arborist, ble de fleste trærne bevart og ett tre ble flyttet til ny plassering innenfor tomta.
Dagen etter feiringen av den eksisterende hemlokken møtte park & anlegg landskapsarkitekten, Anne Truelsen Schultz fra ATSITE landskapsarkitekter, og Andreas Løvold, arborist fra Botanisk hage, i klimahagen. Mellom trærne forteller de hvordan de har jobbet for å bevare trebestanden i hagen. Den omtalte kanadahemlokken vokser skjevt og stammen skrår vekk fra Klimahuset. Det ser ut som at treet kan komme til å falle. Og arboristene gjorde nøye vurderinger av treets egnethet for bevaring, med sin skrå stilling og ved at det sto såpass tett på bygget. De kom frem til at treet antagelig er livskraftig og stabilt fordi det over lang tid har tilpasset seg skråstillingen. Treet har stått på skeive hele sitt liv og sannsynligvis vokst skrått fordi det har søkt lyset, med et større tre ved siden av. Arboristene konkluderte med at treet var verdt å bevare til tross for at det ville bli inngrep i rotsonen. – Det er nesten litt poetisk, synes jeg. Det ser ut som at treet er skjøvet litt til side for bygget, sier Løvold. Han mener at det er sannsynlig at treet vil kunne stå i enda 100 år, kanskje det til og med vil overleve huset.
– Dessverre måtte den store douglasgrana som sto ved inngangspartiet til dagens Klimahuset, tas ned. Treet kom for tett på bygget og douglasgran har også en evne til å slippe hele grener, så det ble problematisk med tanke på sikkerheten til publikum og fare for ødeleggelse av bygget, forteller Truelsen Schultz. Alle douglasgranene (av arten Pseudotsuga menziesii) ble besluttet felt fordi de utgjorde et faremoment, men tømmeret fra trærne ble gjenbrukt som elementer i hagen. Den største douglasgranens trestamme ble plassert i området ved gjerdet mot Monradsgate. Dermed kan barn, og voksne, følge med på nedbrytningsprosessen og få et forhold til treets størrelse og alder, ved å telle årringene. Stammen er verdifull som balanseelement og lekested og treets Co² lagres lokalt. Den døde veden bidrar også positivt til biologisk mangfold.
Som en del av prosjektets bevaringsstrategi ble trær som måtte felles gjenbrukt til utstyr, som plassbygde benker og balanseelementer, og som en klopp over regnbed. Landskapsarkitekt Truelsen Schultz designet møblene, som ble laget på stedet. -Skogsarbeider, med riktig sagutstyr, og jeg sto sammen i øsende regnvær. Etter mine tegninger og forklaringer skar de ut store stokker til ferdige møbler i løpet av noen dagers samarbeid på stedet. Det ble til et fint felleskapsprosjekt!, sier landskapsarkitekten. Treverket i møblene er ubearbeidet – og skåret rett ut av råmaterialet. Douglasgran er en hurtigvoksende tretype, men har en stor andel kjerneved, som holder lenge. Møblene og kloppen står seg godt etter fem år og har fått en blank patina, etter mye bruk.
En klimahage som inspirerer til samtaler Hagen rundt Klimahuset har elementer som skal inspirere til samtaler. Én ting er innstallasjonene og infoskiltene som ble tilført av utstillingsarkitektene SixSides. Vel så viktige pedagogiske innslag er de naturelementene som skaper «rot» og variasjon i anlegget. To grantrær, et som mistet toppen i sterk vind og et som ble skadet under bygging, er begge beholdt i anlegget. Disse trærne, som er i nedbrytningsprosess, kan gi grobunn for samtaler om skogens omskiftelige karakter. Og kanskje kan man se en flaggspett hakke i barken på de høye stammene? – En klimahage skal nettopp inspirere til samtaler, gjerne mellom generasjoner, utdyper Truelsen Schultz.
Hagen gir også rom for «samtaler» mellom bygg og landskap. Inngangspartiet til Klimahuset er komponert i et samspill mellom bøken, som ble et staselig tuntre, og andre bygde elementer, som «betong-løperen» (av lavkarbonbetong), og amfitrinnene i fasaden, som inviterer til vandringer rundt bygget. Byggets tilbaketrukne glassfasade og takoverbygget, med speilstål i himlingen, bidrar til at de ulike elementene omfavner hverandre og visker ut skillet mellom utendørs og innendørs. Det blir en glidende og transparent overgang mellom ute og inne.
Dette er en kortversjon av artikkelen om bevaring og gjenbruk av trær i klimahagen. Les hele innlegget i park & anlegg 7/Planter – kultur og natur som kommer ut torsdag 11. september.
