Trær med lite omfangsrik krone kan vi ha glede av i mange år før de blir for store og eventuelt må fjernes. Et slikt treslag er hjertetre, som dessuten bidrar med eksotisk utseende bladverk og flotte farger og kakeduft før bladene faller av om høsten.
Tekst: Ole Billing Hansen
Hjertetre (Cercidiphýllum japónicum Sieb. & Zucc.) er et løvfellende, særbo treslag som finnes viltvoksende i Japan og vestlige deler av Kina til 1800 moh. Her kan trærne bli opptil 30 meter høye. Hos oss blir de imidlertid sjelden høyere enn 10-15 meter.
Trærne er én- eller flerstammete, og barken er gråbrun og dypt, men uregelmessig furet. Hjertetrær har opprett vekst, men frittstående eksemplarer kan få nokså bred, kjegleformet krone og vifteformet greinstruktur. Kvisten er slank, rund og rødlig. Den har både spredtstilte og tilnærmet motstilte knopper og blader. Bladene er enkle, 5-10 cm lange og bredt eggformete med hjerteformet grunn. Bladfargen er lysegrønn til karminrød om våren, grønn med rødlig skjær i vekstsesongen, og guloransje, rød eller rødlilla utover høsten. Høstfargen kan variere mye mellom enkeltindivider. Rett før bladfall får bladene en søtlig duft som minner om brent sukker, karamell eller småkaker.
Blomstringen kommer før bladene folder seg ut om våren. Middeldato for begynnende blomstring i Ås er månedsskiftet april/mai, mens løvsprett kommer om lag én uke seinere. De små, røde, uanselige blomstene sitter enkeltvis eller i grupper og er tilpasset vindbestøving. Blomstene mangler kronblader. Hannblomstene har 15-30 pollenblader, mens hunnblomstene består av tre til fem sammenvokste fruktblader med vridde, purpurfargete grifler. Fruktene er slanke belgkapsler som tørker ut og sprekker opp ved modning. Hver kapsel inneholder mange små, flate, brune frø med frøvinger. Hjertetre blir formert med frø, som bør såes raskt etter at frøene er modne, eller med urteaktige stiklinger, eller ved poding.
I Japan kalles treet «katsura». Vi finner det igjen i navnet katsuratre, som nyttes som et synonym på treslaget her i landet. På grunn av sitt lette virke er arten et ettertraktet treslag til møbelproduksjon i hjemlandet. Her forekommer også en varietet, C. japónicum var. magníficum Nakai, som har større og grovere blader enn arten. (Noen botanikere regner varieteten som en egen art (C. magníficum (Nakai) Nakai). Under løvsprett er bladene hos denne varieteten bronsefarget, mens høstfargen oftest er litt kjedelig gul. Varieteten antas å blomstre i yngre alder enn arten. Det finnes i tillegg flere kultivarer av hjertetre, og i Danmark er det valgt ut tre slike, hvorav én har opphav i frøavkom av innførte planter i den botaniske hagen i Göteborg. Samme frøkilde blir også anbefalt i E-plantesortimentet.
Arten ble ikke innført til Europa før i 1881, så den er ikke aktuell ved historisk korrekt restaurering av enda eldre hager og parker. I naturen finnes hjertetre i daler og bekkekløfter, som regel på steder med jevn tilgang på fuktighet og rikelig med moldholdig jord. Hjertetreet har tett forgreinet rotsystem som gjennomvever jorda og gjør det vanskelig for andre planter å trives under trekrona. Trærne liker seg dårlig på kjølige, trekkfulle steder. Arten regnes som fullt ut herdig i sone 4 og bør kunne prøves på lune steder i sone 5.
