Her i landet forbinder vi hassel med viltvoksende, flerstammete planter som er de tidligste til å blomstre om våren. I grøntanlegg har vi tidligere tiders hasselganger eller store busker til hegn eller i naturlike parker. Den stammedannende arten tyrkerhassel er interessant fordi trærne er friske, kan bli store og får omfangsrik krone.
Tekst: Ole Billing Hansen
Som navnet indikerer, stammer tyrkerhassel (Córylus colúrna L.) fra sørøstlige deler av Europa og Lilleasia. I motsetning til vår viltvoksende hassel har denne arten utpreget tendens til å danne gjennomgående stamme, og greinvinklene blir etter hvert åpne.
Stammebarken hos unge trær er karakteristisk gråhvit. Siden blir den gråbrun og sprekker opp i skorper. Bladene er bredt eggformete til omvendt eggformete, men de er noe større og grovere tannet enn hos viltvoksende hassel (C. avellána L.). Bladskaftet er om lag to cm langt. Hannraklene er 5-12 cm lange. Trærne setter ikke frukter hvert år hos oss, men enkelte år danner trærne nøtter med en særpreget, frynsete hams.
Tyrkerhassel er dokumentert dyrket siden omkring 1580. Som prydtre er det først og fremst hannraklene om våren og det friskt grønne bladverket i vekstsesongen som har verdi. Trevirket er rødlig brunt og har stor interesse som møbelvirke. Til og med røttene har vært nyttet til intarsiaarbeider og finér.
I dag oppfattes treslaget av mange som et lovende gate- og parktre. Det ser ut til å være tolerant i byluft, tåler både leirholdig jord og tørre voksesteder, og er nærmest fri for skadegjørere. Men treslaget er følsomt for veisalt og kan ha problemer med flytting og etablering. Trærne må alltid omsettes med klump og helst tas opp svært seint om høsten eller tidlig om våren.
Tyrkerhassel slett ikke noe småvokst treslag. I Botanisk hage på Tøyen står et tre som er om lag 15 meter høyt med 16 meter bred krone. Fra England oppgis trehøyden til 25 meter, i Sør-Europa mer enn 30 meter, mens svenske erfaringer tilsier 15-18 meters høyde. Krona blir bredt kjegleformet når trærne står fritt. De åpne greinvinklene gjør at trærne er ganske enkle å beskjære. Vi har ikke erfaring med tyrkerhassel så mange steder i landet ennå, men treslaget regnes som sikkert til sone 4. Trærne er ikke uvanlige i handelen. De er som regel frøformert, noe som innebærer en viss variasjon i vekstkraft, kroneform og trolig overvintringsevne. Arten har også vært brukt som grunnstamme til andre kultivarer av hassel, som C. avellána ‘Contorta’.
C. colúrna har stått i universitetsparken i Ås siden 1930-tallet og ble plantet i Treforsøksparken ved NMBU i 2005. Etter vurdering i 2016 fikk arten bedømmelsen God, med merknad om at etableringen var noe treg, men at utviklingen siden har vært bra.
