I park & anlegg utgave 5/2023 skrev Tore Edvard Bergaust om Magne Bruuns studiereise til Italia i 1963. Blant de mange grøntanleggene han besøkte, var parken i Bomarzo; Parco dei Mostri, eller monstrenes park, et parkanlegg som etter nær tretti års restaurering og skjøtsel fra 1950-tallet av, er blitt et besøksmål for kunstinteresserte og en turistattraksjon egnet for en dagstur fra Roma.
Tekst: Ole Billing Hansen Foto: Tore Edvard Bergaust
Parken ble anlagt på eiendommen til hertug Pier Francesco Orsini, også kalt Vicino Orsini (1523-1583). Den ligger i bunnen av en liten, skogkledd dal og inneholder en rekke skulpturer og et par små bygninger. Det spesielle er at mange av skulpturene er nokså groteske og ofte illustrerer voldelige myter fra gresk mytologi og andre myter fra antikken. Parken er tydeligvis ikke anlagt for at folk skal beundre skjønnheten i vakre skulpturer, men heller at de skal la seg overraske og få pirret nysgjerrigheten. Det er billedhuggeren Simone Moschino som er kreditert for å ha utformet skulpturene, mens Pirro Ligorio skal ha stått for den opprinnelige utformingen av anlegget. (Ligorio er ellers kjent for det velkjente anlegget i Villa d’Este.) Sacro Bosco har vært beskrevet som «den eldste skulpturparken i den moderne verden».
Anlagt i løpet av tretti år
Forhistorien til anlegget er nokså trist, for selv om arbeidet skal ha blitt påbegynt allerede i 1547, ble det etter noen år mest inspirert av sorgen Vicino Orsinis følte etter å ha mistet sin høyt elskede hustru Giulia Farnese, som døde etter få års ekteskap. I parken er det reist et lite tempel til hennes minne.
Orsini valgte et areal til parken der bølgende enger møtte formrike bergknatter. Der kunne man la uhyggelig utseende skulpturer gjemme seg rundt neste hjørne. I løpet av tretti år ble parken møblert med skulpturer, noen av dem hogd ut i berget på stedet. Skulpturene er plassert nokså tilfeldig og uten noen direkte sammenheng, men bakgrunnen for dette tilsynelatende kaoset er ikke kjent. Noen skjønnere mener at parken er satt sammen nærmest for å gjøre narr av den perfekte symmetrien og designen i renessansehagene ved Villa Farnese og Villa Lante, som ikke ligger langt unna.
Fram fra glemselen
Gjennom århundrer etter Vicino Orsinis død ble parken nærmest glemt, og vegetasjonen tok over. Men skulpturparken hadde ikke gått helt i glemmeboka. Den ble så smått kjent igjen som en gjengrodd park på 1930-tallet. Men det var først etter at surrealisten Salvador Dalí hadde laget en kort film om parken i 1949, og Bettini-familien hadde overtatt eiendommen fem år seinere, at det ble satt i gang et stort arbeid med å restaurere parken. Publikum kunne få slippe til igjen. Mange års restaureringsarbeid førte til at parken åpnet som en turistattraksjon, noe den har fortsatt å være, selv om Bomarzo-parken ligger litt utenfor allfarvei.
Les hele artikkelen og se flere bilder fra parken i park & anleggs utgave 6/2023, som blir utgitt 4. august.
