Cedrus libani – sedertrær fra Libanon

Gamle eksemplarer av libanonseder får karakteristisk kronefasong. Foto fra Kew Gardens i 2010.

Virket fra sedertrær har vært et svært viktig byggemateriale opp gjennom tidene. Bestandene er sterkt redusert, og større trær er det sjelden å finne i fjellene i Midtøsten nå. Men artens betydning er understreket ved at det har fått plass i det libanesiske flagget.

Tekst og foto: Ole Billing Hansen

Libanonseder (C. líbani A. Rich.) finnes, som artsepitetet forteller, viltvoksende i fjellområder i Libanon, men også i Syria og det sørlige Tyrkia. Der kan trærne bli opptil 50 meter høye og med 3-4 meter stammetykkelse. De eldste individene i Libanon er antatt å være mer enn 2000 år gamle. Barken er mørkebrun til mørkegrå og glatt hos unge trær, men etter hvert blir den furete. Krona er kjegleformet, men trærne får med alderen ofte karakteristisk blir flat topp og mer usymmetrisk krone. Hovedgreinene er vannrette eller svakt hengende. De danner uregelmessige etasjer oppover i krona.

De eggformete konglene hos libanonseder har ofte flat eller inntrykt topp. Foto fra Irland i 2008.

Kvisten er lysebrun og behåret eller snau. De nålformete bladene sitter 30-40 sammen på kortskudd. Nålene er 1-3 cm lange og som regel mørkegrønne, gjerne med et blålig skjær. Konglene er 8-12 cm lange og har ofte en flat til inntrykt topp. Frøene er 11-16 mm lange med opptil 2,5 cm lange, oransjebrune frøvinger.

Arten blir av mange botanikere delt i tre underarter, og innen disse finnes det kultivarer. Underarten som vokser i Libanon, Syria og Tyrkia, blir omtalt som C. líbani ssp. líbani, mens den underarten som oftest er å finne her i landet, har sin hovedutbredelse i Atlasfjellene i Nord-Afrika. Se egen omtale av C. líbani ssp. atlántica, som av noen botanikere blir regnet som en egen art (atlasseder – C. atlántica). De fleste botanikere holder på at slekta Cédrus bare inneholder de to artene C. líbani og C. deodára, og at andre sedertrær tilhører geografiske underarter.

) I Storbritannia og land på kontinentet er det ikke sjelden vi finner Cédrus líbani i offentlige grøntanlegg. Foto fra Stratford-upon-Avon i 2015.

Felles for artene i sederslekta er at de er alltidgrønne, sambo, konglebærende trær. Kvisten har både kortskudd og langskudd. Vinterknoppene er små og eggformete. Bladene er smale, spisse, nålformete, ofte bøyde og plassert på små forhøyninger. De sitter skruestilt og radiært på slanke langskudd og tett samlet på tykke kortskudd. Tverrsnittet av bladene er rombisk til avrundet trekantet. Blågrønne til blåhvite spalteåpningsbånd finnes på alle bladflater. Bladene faller av etter to til seks år. Trærne blomstrer på seinsommer og utover høsten. Hannblomsterstandene er opprette og opptil 5-7 cm lange. Kongleanleggene sitter endestilt på tykke kortskudd. De er eggformet, grønne og opptil 1,5 cm ved pollinering. Konglene er opprette eller utstående og 6-14 cm lange ved modning i det andre eller tredje året. De er uten synlige dekkskjell, men kan ha en del lys kvae og faller fra hverandre ved modning. Det er sjelden vi finner blomster og kongler på seder her i landet.

Tømmer fra trær av libanonseder ble brukt til konstruksjonsvirke allerede på faraoenes tid. I Egypt ble også den hvite harpiksen fra sedertrær høyt verdsatt til balsamering. Det blir også hevdet at det ble brukt sedertrevirke ved bygging av kong Salomos tempel.

Libanons flagg

Libanonseder er lite vinterherdig og bør bare prøves på de aller beste vokseplassene ved kysten i sør og vest hos oss. Erfaringer i Danmark tyder på at frøkilder fra Tyrkia har større vinterherdighet enn libanesiske frøkilder. Seder tåler både høye og lave pH-verdier i jorda. Plantene kan vokse like godt på sur sand som på kalkbergarter. Artene krever et godt drenert voksested og bør stå soleksponert.

Kilder

Krüssmann, G. 1972. Handbuch der Nadelgehölze. Parey, Berlin og Hamburg. 366 s. ISBN 3-489-71422-9
Langschwager, L. (red.) 1997. Havens planteleksikon – træer og buske. 674 s. ISBN 87-7464-018-6 (Bind 1)
More, D.; White, J. 2005. Trær i Norge og Europa. Damm, Oslo. 831 s. ISBN 82-04-08517-6