Norsk Gartnerforenings Tidsskrift trykte i utgave 1/1921 en artikkel om Kristianias parker. Anledningen var den store kvalitetsforbedringen parkene hadde fått etter at parkvesenet var skilt ut fra ingeniørvesenet og Marius Røhne noen år tidligere var blitt ansatt som hovedstadens første parksjef (bygartner).
Tekst: Ole Billing Hansen
Det var kostbart å trykke bilder i fagbladet for hundre år siden, så det var bare plass til fotografier fra noen utvalgte grøntanlegg. Ettersom det dreier seg om sommerbilder trykt i en vinterutgave, må vi regne med at bildene ble tatt sommeren 1920. Om motivet fra universitetsplassen heter det: «Foran Nationalteatret er der anlagt arkitektoniske blomsteranlæg. Men Studenterlunden for øvrig venter paa sin restaurering, og parkvæsenet venter paa Eidsvoldsmonumentet og – undergrundsbanen. For et snes år siden – da sansen for vore parker laa i dødvandet, da ødela man den øvre del av Studenterlunden ved at bygge Nationalteatret, og nu i parkernes tid vil man ødelægge den nedre del! Her maa gartnerne rope vagt i gevær! Og der maa Norsk Gartnerforenings formand, Kristianias bygartner, si: «Det skal aldrig ske!» Bare et par kastanjetrær vil falde ved at grave en aapen grav for anlæg av banen.» Aa jo, vi takker. Vi syns vi ser de store prægtige popler og de andre trær litt efter litt sykne hen. Og vi synes vi ser paa de store sportsdager baade sommer og vinter den kilometerlange kø foran Stortinget – ja, da skal der bli meget igjen av græsplænerne. For tro os, trafikken vil nok kræve hele plassen mellem Karl Johan og Stortingsgaten og et godt stykke opover mot Nationalteatret. Og godstrafikken! Det blir et smukt syn at se alle lastebilerne vente paa tørn! Og den dag poplerne gulner, den dag kan Kristiania med undergrundens mænd i spissen staa der med lange ansigter og si: «Dette var ikke meningen.»
Grøntanleggene ved Nationaltheatret har nok endret innhold og utseende flere ganger opp gjennom årene. Av fotografiene kan vi se store endringer i innramming og plantebruk. For hundre år siden var plenene rene prydplener. De var innrammet av kjetting, noe som ga tydelig til kjenne for publikum at plenene ikke skulle tråkkes eller sittes på. Det var et anlegg for promenader, mens det i dagens anlegg er lagt rikelig til rette for å sitte ned på benker eller granittkanter. Den doble trerekken mot Karl Johans gate til høyre i bildet kjenner vi igjen, selv om trærne er blitt en del større på hundre år. Beplantningen av trærne oppover mot Slottet er blitt så omfangsrik at kongeboligen knapt er synlig fra fotografens posisjon i dag. I 1920 var det et stort rosebed på hjørnet mot Studenterlunden (i forkant av bildet). Men fotografiet viser at gartnerne la ned minst like mye arbeid i planlegging, etablering og stell av blomsterbedene den gang som i dag.
