«Byggebransjen fokuserer i stor grad på rasjonell gjennomføring og rask framdrift for å sikre økonomisk bærekraftige prosjekter. Dette gjør at byggeplassene i stor grad blir preget av flatehogst og flatesprenging, fulgt av rekonstruksjon eller rebygging av verdiene som en gang var på tomta. Arkitekter og landskapsarkitekter bruker mye ressurser på å skape karakterfulle bomiljøer, byrom og offentlige bygg som forteller en historie om det som en gang var, men som nå er borte…» Dette skriver landskapsarkitekt Merete Gunnes i Sweco architects Bergen i kommende utgave av park & anlegg.
Med utgangspunkt i FNs bærekraftrapport og internasjonal avtale om biodiversitet må landskapsarkitekter og andre planleggere forholde seg til endrede prioriteringer i byggeprosessen. «Vi er nødt til å tenke nytt med hensyn til rasjonell drift og hva som gir økonomisk bærekraftige prosjekter. Sirkularitet handler ikke bare om å lagre og gjenbruke rivningsmaterialer, men også om å bevare natur, ta vare på kvaliteter og opplevelser på tomta.»
Gunnes tar for seg to prosjekter hun har vært med på å planlegge, og beskriver hvordan man kan bevare natur- og opplevelsesmessige kvaliteter: Lyreneset er en viktig grønn lunge – et sted som fungerer både som turområde og badeplass, mens Nygårdsparken er en av Norges best bevarte landskapsparker, som imidlertid har trengt en oppgradering for å styrke både sosial og biologisk bærekraft. Landskapsarkitekten konkluderer: «Mange byer, som Bergen, har nå laget sin egen naturstrategi der kravet er at om man bygger ned natur, må man erstatte tilsvarende. Det betyr at det vil bli mye mer lønnsomt framover å bevare natur og kvaliteter på tomtene som skal utvikles. Dette håper vi i framtiden vil gi oss anlegg som er rikere på opplevelser, biologisk mangfold, undring og tidsdybde.»
Artikkelen utgjør en sentral del av park & anlegg 7/2023, som har hovedtema Miljøtiltak, bærekraft og gjenbruk. Utgivelse er 1. september.
