«Verdens nordligste almelund» finner en i Tromsø, nærmere bestemt i en sentral del av byen i nærheten av Polarmuseet og de gamle forsvarsverkene på Skansen. Trærne, som står fine og tilsynelatende i god stand, er nærmere 160 år gamle og ble utsatt for voldsom varme i 1977, da bygningen i tilknytning til hagen ble påtent og brant ned.
Slik begynner førsteamanuensis Ingjerd Solfjeld ved Institutt for landskapsarkitektur, NMBU sin omtale av almene på seminartomta, som hun fikk anledning til å studere under en studiereise nordover. Almetrær er slett ikke vanlige så langt nord, selv om det også skal være plantet alm i Alta i Finnmark. Men ikke bare har almene klart seg bra i Tromsø, de har også overlevde en storbrann bare noen få meter unna.
Solfjeld forteller: «I oktober 1977 ble den gamle trebygningen som hadde huset lærerskolen, påtent, og den brant ned til grunnen. Almetrærne ble sterkt påvirket av brannen, og det er langsgående, gamle skader fra denne hendelsen som tydelig kan sees også i dag. Skadene har vært for omfattende til at trærne har klart å vokse over og kapsle dem inn. Den årlige påvirkningen av frost og fuktighet i høst- og vintermånedene fører til tilbakegang i overgroing av skadene mellom hver vekstsesong, og råteangrep er uunngåelig. Men selv om det er skader, og en må forvente råte i trærne, kan utviklingen av råte gå sakte. Naturlig nok varierer skadene, da de trærne som sto nærmest bygningen, ble mest skadd. Det meldes at flesteparten av trærne overlevde brannen, men det er vel ikke utenkelig at noen av de mest utsatte trærne ble ofre for flammene. Det er bemerkelsesverdig at trærne har holdt stand i så mange år etter brannen uten å bli nedbrutt av råte.»
Les hele overlevelseshistorien i park & anlegg 9/2023. Messeutgaven kommer 3. november.
