Tekst og illustrasjon: Kristin Kornberg Harr, landskapsingeniørstudent ved NMBU. Foto: Anders Gunnar Helle
Mange av oss har både hørt om og på et eller annet vis forholdt oss til fremmedartslista, tidligere kalt svartelista. Rødlista har nok mange også hørt om, men kanskje i mindre grad forholdt seg til. Hva er egentlig rødlista? I Norge har vi faktisk to slike lister: én for arter og én for naturtyper. Under følger en introduksjon til kanskje den best kjente, nemlig «Norsk rødliste for arter», som i korte trekk er en oversikt over arter som har risiko for å dø ut i Norge. Men hvordan havner egentlig en art på rødlista? Og hvorfor skal vi bry oss om denne lista?
Et verktøy mot utryddelse
At arter dør ut er en naturlig prosess. Vi kjenner til minst fem store utryddelseshendelser. Den siste og mest kjente utryddelseshendelsen skjedde for ca. 66 millioner år siden, da omtrent 75% av artene ble utryddet, deriblant dinosaurene. Men også utenom disse større hendelsene er det naturlig at arter dør ut etter hvert som evolusjonen går sin gang. Gjennomsnittstiden fra for eksempel en pattedyrart oppstår til den dør ut er rundt 1 million år. For virvelløse dyr tar det rundt 11 millioner år. Disse tallene er basert på den naturlige utryddelsesraten.
I dag er imidlertid utryddelsesraten mye høyere – et sted mellom 1000 til 10 000 ganger høyere enn den naturlige raten. Ifølge FNs naturpanel går utryddelsen faktisk raskere enn noen gang. De fem største truslene mot biomangfoldet:(1) arealendringer, (2) overutnyttelse, (3) klimaendringer, (4) forurensning og (5) fremmedarter er alle forårsaket av mennesker. For å snu litt på dette har vi faktisk mulighet til, om ikke å stanse så i alle fall i stor grad, å bremse denne utviklingen.
Vi i grøntanleggssektoren spiller en viktig rolle innen arealbruk og landskapsendringer, samt bruk av fremmedarter. Arealendringer er den aller største trusselen mot naturmangfoldet og har negativ påvirkning på hele 9 av 10 rødlista arter i Norge. Ved å planlegge og gjennomføre prosjekter på en god måte kan vi bevare viktige habitater og tilrettelegge for arter. Et godt verktøy i dette arbeidet er nettopp rødlista for arter. Vet vi hvilke arter som har en risiko for å dø ut og hva disse artene trenger for å snu trenden, ja da er ikke «å stanse tapet av naturmangfold» bare en diffus politisk målsetning lenger. Da har vi kunnskapen som trengs for å sette oss mål som kan oppnås med konkrete handlinger.
Artens hovedhabitat var i flomsonen langs elver og kraftig regulering av vassdrag førte til utdøingen.
Hvordan bruke rødlista for arter?
Rødlista for arter finner du som en egen side på www.artsdatabanken.no. Her kan du benytte søkefeltet for å søke etter spesifikke arter. Dette er en viktig funksjon for å undersøke arter som avdekkes i kartlegging før inngrep eller omgjøring av områder. Filtreringsfunksjonen kan også være et nyttig verktøy i prosjekter. Går du inn på en artsvurdering vil du finne risikokategorien, informasjon om arten, de utslagsgivende kriteriene, årsak til nedgang, geografisk utbredelse i Norge og ikke minst hovedhabitat (der hvor arten oppholder seg). Disse vurderingene er koblet mot filtreringsfunksjonen, slik at du for eksempel kan filtrere på «truede arter» i «Østfold» med habitat «flomsone». Resultatet av søket er en liste over trua arter i Østfold, som bor i områder langs elver og innsjøer som oversvømmes jevnlig. Finnes det arter som det er ekstra viktig å ta hensyn til i området prosjektet skal utføres? Finnes det arter du kan tilrettelegge for i prosjektet ditt? Hvis svaret er ja kan tilrettelegging i prosjektet for eksempel være å bevare eller reetablere flomsoner.
Les hele artikkelen om rødlista for arter i park & anlegg 1/2025 med utgivelse 30. januar.
