Statsbygg tråkker opp nye stier med anleggsgartnerne

Gamlehaugen. Foto: Statsbygg/Trond Isaksen

For tre år siden satte Statsbygg helt nye krav i kontrakter med anleggsgartnere i Bergen. Det har gitt meget gode resultater, heter det i en pressemelding fra den statlige forvaltningsbedriften.

– Da det i 2018 skulle inngås kontrakter for drift og skjøtsel av utomhusområdene ved Gamlehaugen og Eikelund kompetansesenter utenfor Bergen, ble jeg kontaktet av Anleggsgartnerlauget i Bergen, forteller områdedirektør Ståle Helleland i Statsbygg. – Lauget ga klar beskjed om at ingen av deres medlemmer ville gi oss tilbud dersom vi utlyste nok en tradisjonell kontrakt på skjøtsel av disse eiendommene. Lauget mente kontraktsformen var fordummende, siden det kun ble satt krav til timepris og ikke noe annet. Anleggsgartnerne ønsket å få konkurrere på bakgrunn av kunnskap og kvalitet på fagområdet sitt.

En nyvinning prøves på nytt

Statsbygg innledet derfor et samarbeid med lauget. Resultatet ble kontrakter med fast pris på leveransen, og konkurransen handlet nesten utelukkende om hvilke løsninger og kvaliteter som blir tilbudt. Dette konseptet er en oppsiktsvekkende nyvinning i anleggsgartnerbransjen. Det var Svein Boasson AS som vant kontraktene, som hadde en verdi på nesten 700.000 kroner totalt. Etter tre års drift er dommen klar: Å sette kvalitetskrav til gartnerne gir gode resultater.

Nå har Statsbygg inngått en tilsvarende kontrakt med Svein Boasson AS. Den omfatter skjøtsel av Statsbyggs eiendommer på Stord. Kontraktsverdien er 880.000 kroner eks. moms, og Høgskulen Vestlandets Campus Stord er den største eiendommen som er omfattet av kontrakten.

– Denne kontraktsformen har vist seg å ha mange fordeler, sier Helland. – Samarbeidet mellom oss som eier og forvalter av eiendommen og entreprenøren som leverandør blir det viktige.  Det er oppgaven som skal løses, som får oppmerksomheten. Tilbyder har selv beskrevet metodene som skal benyttes, og dem har vi godkjent. Vi kan derfor lettere samarbeide mot samme mål. Vi kan sette premisser for miljømål, kvalitetsmål og andre mål som vi ønsker å oppnå, og vi opplever at tilbyderen strekker seg etter de samme målene som oss.

Kvistranker gjør jobben som insekthotell. Foto: Statsbygg

Miljømessige fordeler

Helland trekker særlig fram at hensynet til miljøet har fått stor oppmerksomhet på eiendommene. Miljøhensyn er en del av kontrakten. Tilbyder har beskrevet hvordan dette skal ivaretas i kontraktsperioden og ikke minst hvordan det skulle utvikles videre i samarbeid med driften på eiendommen.

Resultatet etter ca. 30 måneders drift er at det ikke blir kjørt ut parkdriftavfall fra eiendommen. Greiner, kvister og annet avklipp blir brukt i miljøarbeidet ved at det blir laget gjerder (kvistranker) av avfallet. Det blir også produsert egen gjødsel, ingen sprøytemidler blir brukt i parkdriften, det er laget insekthotell flere steder på eiendommen, og biologisk mangfold har fått stor oppmerksomhet.

All parkaktivitet er nå driftet elektrisk. Der det er mulig uten å gå på akkord med biologisk mangfold, er det også forsøk med elektriske klippere i for eksempel skråninger.

– Statsbygg opplever et svært godt samarbeid mellom aktørene som er involvert, slår Helland fast. – Det skyldes nok at vi nå er mindre opptatt av kostnader og inntjening og mer opptatt av å finne gode og helhetlige løsninger. Jeg tror ikke slike kontrakter vil passe på alle grøntområder vi drifter og forvalter i landet, men jeg er helt sikker på at vi vil få flere av dem, legger Helland til.