– Jeg ser fram til lengre opphold i europeiske storbyer i årene som kommer. Særlig i mørke og triste november måned blir jeg nok vanskelig å treffe i Norge! Utsagnet kommer fra Tore Edvard Bergaust, som gikk av som leder for Institutt for landskapsarkitektur ved NMBU og ble pensjonist 1. mai.
Tekst og foto: Ole Billing Hansen
Landskapsarkitekt-senioren er, foruten en selvsagt interesse for alt det profesjonen innebærer, blant annet opptatt av kunst- og idéhistorie. Derfor ser han nå fram til å kunne fordype seg i kjente og ukjente historiske skatter utenlands, men han er også i gang med en omfattende dokumentasjon av slektsgården i Vang ved Hamar.
Gode medarbeidere
På spørsmål om hva Bergaust er mest fornøyd med i årene som instituttleder, viser han først og fremst til innsatsen til gode medarbeidere: – Av størst betydning for markering av landskapsarkitekturfaget er nok det innholdsrike jubileumsåret 2019. Da fikk vi ved bokutgivelse, utstilling i Nasjonalmuseets avdeling for arkitektur i Oslo og en rekke arrangementer synliggjort landskapsarkitektenes betydning i samfunnet og den enorme utviklingen vi har hatt, fra noen få uteksaminerte hagekunst-kandidater på 1920- og 30-tallet til dagens store årskull med landskapsarkitekter. Selv om vi utdanner mange flere, er det stort sett uproblematisk for nyutdannede å få jobb. Det viser at mange instanser virkelig har fått øynene opp for hvor viktig der er med god planlegging av uterom og landskap. I dag oppfatter de fleste at landskapsarkitekten er like viktig for å lykkes med et prosjekt som det arkitekten er. Slik har det ikke alltid vært, påpeker eks-instituttlederen: – Vi er forgjengerne våre en stor takk skyldig.
Kunst eller natur?
En tilbakevendende diskusjon er om landskapsarkitektur bør høre til naturvitenskap eller kunst: – Når vi ser hvilke utfordringer samfunnet står overfor, synes jeg svaret gir seg selv. Det er bra at vi har en fot innenfor naturvitenskapen og at de grønne fagene utgjør en så viktig del av utdanningen. Samfunnet spør etter bærekraftige løsninger, og da kommer vi ikke unna økologi, planter og vegetasjon. Så kan man alltid vurdere om vinklingen på undervisningen er den rette i dag, men innholdet i undervisningen vil endre seg med nyrekruttering og hensyn til samfunnets behov. Når det gjelder undervisningen sett under ett, er jeg glad for den store bredden instituttet dekker. Nyvinninger som Historisk arkiv for norsk landskapsarkitektur, VR-laboratoriet og Norges landskapslaboratorium NMBU har gjort at instituttet kan tilby både forsknings- og undervisningsmuligheter som ikke har vært like godt tilrettelagt tidligere.
Les hele intervjuet i park & anlegg 5/2023 med utgivelse 9. juni.
